Tradisjonen tro håper jeg at mine nærmeste utsetter julehandelen til det siste.

Julehandelen starter tidligere i år, var en av nyhetene som Norsk Telegrambyrå sendte ut mandag.

Fortell meg noe nytt da, var det første jeg tenkte.

Det nye er likevel at vi bruker stadig mer av julebudsjettet i november. Drøyt 45 prosent av potten brukes opp i denne måneden. Netthandel og sjokkpris-dagen Black Friday gjør at handelen starter tidligere, lyder analysen fra Virke Faghandel. Fordi vi vil sikre oss at varene kommer fram i tide før julaften, begynner vi sjauen lenge før det første adventslyset er tent.

Like greit å bryte seg på gaveshoppingen nå, sier jeg til en kollega på nabopulten. Så slipper jeg det sedvanlige stresset, fortsetter jeg. Kollegaen banner lavt. At han ser på denne delen av julehøytiden som lite forlokkende, er en mild omskriving.

I likhet med en god del menn utsetter han trolig gavekjøpene til siste liten. En undersøkelse fra Respons Analyse i fjor viser at ti prosent av norske menn utsetter denne jobben til siste uka før jul. Kun tre prosent av kvinnene går på den samme blemmen.

Lettere bytte enn en mann på desperat jakt før jul, finnes ikke, fastslår forbrukerøkonomene. Særlig på julaften, er det gode penger å hente for innehavere av gullsmeder, undertøysforretninger og sportsbutikker. Mens mor ruter svor hjemme, sitter pengene løst hos usikre menn med stivt blikk og høye skuldre. Som vanlig har de malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten. Når førsteønsket hennes, en eksklusiv og populær dunkåpe, viser seg å være utsolgt, ender det opp med noen altfor dyre gulløredobber.

Adferden der du kronisk utsetter noe, kalles prokrastinering. Selv er jeg rammet av syndromet. Jeg er fullt klar over at jeg blir stresset av å utsette, og har derfor kullsviertro på at neste år, ja da skal jeg starte tidligere med innkjøpene. Bryte med uvanene, sette opp budsjett og skrive gaveliste, slik forbrukerøkonomene anbefaler. Med lavere forbruk, svir heller ikke de uforutsette regningene i januar så infernalsk. Allerede i begynnelsen av desember skal jeg rigge meg til med et vinglass, lytte til sløy jazz og pakke inn velvalgte, personlige gaver. Gavekort på gytjebad til mor, bananlikør til svoger.

Lavere forbruk er ikke minst miljøvennlig. Mellom 60 og 80 prosent av miljøpåvirkningene på planeten kommer fra privatpersoners forbruk. At vi går bananas i mat og gaver før jul, gjør ikke saken bedre. Det er noe å tenke på når du lukker øynene, drar kortet og kjøper den nyeste, kinesiskproduserte Iphone-utgaven til poden. At den koster i underkant av 10 000 kroner, får gå.

Det er noe med det. Man kan bli litt trist og nedstemt av dette rushet. Verden sulter, og du kjøper gaver til dem som har alt. Derfor skal jeg starte allerede nå. I hvert fall veldig snart. Spare penger og miljøet. Men tradisjonen tro fordufter både moral og samfunnsbevissthet når pakkene skal åpnes. Da håper jeg at mine nærmeste også i år har utsatt handelen helt til det siste. Slik at når jeg åpner den vesle, harde pakken kan bekrefte forfatteren Ian Flemings velkjente postulat: «Et kyss på hånden kan nok være behagelig, men et diamantarmbånd varer evig».

Ingen tid å miste: Hos Ikea på Leangen i Trondheim begynte de å selge juleprodukter allerede 9. oktober. Foto: Terje Svaan