Catalonia har erklært uavhengighet fra Spania. For katalanerne kommer situasjonen til å gå fra vondt til verre.
Fredag erklærte Catalonias president Carles Puigdemont uavhengighet. Spanias regjering, ledet av statsminister Mariano Rajoy, svarte med å oppheve katalanernes selvstendighet, avsette Puigdemonts regjering og utlyse nyvalg 21. desember. Katalanske separatister strømmet ut i gatene for å feire. Nå blir det blåmandag.
Avslutningen på historien om Catalonias selvstendighet blir et sorgens kapittel. Situasjonen er fastlåst. Sjansen for at nyvalget vil dempe spenningene, er forsvinnende liten. Selv om Puigdemont har oppfordret til «fredelig motstand», er faren for uro og sammenstøt høy. Katalanske aktivister sier at det er på tide med en «katalansk vår», en oppfordring til massedemonstrasjoner. Politisjefen i regionen har gått av. Søndag ettermiddag gikk flere hundre tusen pro-spanske demonstranter gjennom gatene i Barcelona. Går noe galt, kan spenningen stige raskt.
Et gufs fra diktaturet
Krisen i Spania har vært i emning lenge. I 2010 og 2011 ble katalanernes kontroll over den økonomiske politikken redusert. Grunnlovsdomstolen kom fram til at Catalonias status som en «nasjon i Spania» var ulovlig. For en region som ble grovt undertrykket under Franco-diktaturet, var det et slag i ansiktet. Etter at Rajoy avviste enhver dialog med de regionale myndighetene om den økonomiske politikken, har spenningen steget raskt, fram til fredagens uavhengighetserklæring.
Ved å ikke komme katalanerne i møte ved en eneste korsvei, har Rajoy et tungt ansvar for dagens situasjon. Hadde han klart å stable et tilbud om økt selvstendighet og større kontroll over økonomien på beina for noen år siden, kunne krisen ha blitt avverget. I stedet sendte han inn politiet for å avverge folkeavstemningen om selvstendighet 4. oktober. Den brutale framferden deres vakte fordømmelse fra hele verden. Nå høster Rajoy som han har sådd.
Atom-ånden er ute av flasken
I likhet med Rajoy, har Puigdemont har manøvrert seg inn i et hjørne ved å love katalanerne en selvstendighet de aldri vil få, uten tanke på konsekvensene. Allerede pakker flere store selskaper ned kontorene og reiser fra Barcelona. Det er antakelig bare begynnelsen på problemene i det som lenge har vært vekstmotoren i den spanske økonomien.
Det er liten tvil om at Catalonia ikke kan vinne. Rajoy har i praksis hele det spanske parlamentet i ryggen, mens Puigdemont har få andre muligheter enn å oppfordre til fredelig motstand og krysse fingrene. Det kommer ikke til å hjelpe ham.
Terror har igjen rammet Europa
EU holder seg langt unna, i frykt for at katalanerne vil gi separatister andre steder vann på mølla. I Italia har både Lombardia og Veneto-regionene stemt for større uavhengighet fra sentralmakten. Smitter selvstendighetstrangen over på flere EU-land, går unionen en mørk framtid i møte.
Hvis Puigdemont håper på hjelp fra opposisjonen i Madrid, kommer han til å bli skuffet. Det sosialdemokratiske PSOE og det liberale partiet Ciudadanos støtter regjeringen i å oppheve Catalonias selvstyre. Selv det venstreradikale Podemos er imot uavhengighetserklæringen. At de også er imot at regionens selvstendighet blir opphevet, er en mager trøst.
Det eneste som er sikkert er at Spania har en lang og urolig periode i vente. For tre uker siden var det vanskelig nok å være optimistisk på katalanernes vegne. Nå er det deprimerende lett å være pessimist.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter