Hvorfor sier vi nei til flinkere og klokere barn?
De siste årene har de praktiske og estetiske fagene blitt nedprioritert i den norske skolen. Andelen skoletimer med musikk, kunst og håndverk er gått ned fra 20 prosent til 12,5 prosent de siste årene, viser tall fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Mange flere lærere som underviser i disse fagene enn eksempelvis i matematikk, mangler dessuten formell kompetanse.
Men er det egentlig så farlig at ungene ikke spikker skjærefjøl og fletter makramé i skoletiden? Hvis de likevel skal bli advokater eller sykepleiere?
Det ser sånn ut. I 2015 kom det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget med flere anbefalinger for hva elevene må lære i fremtidens skole. En sterk anbefaling er å prioritere estetiske og praktiske fag langt høyere. Hvorfor? I vår komplekse verden er det viktig med økt trykk på kritisk tenkning, kreativitet, utforskning og å skape. Disse fagene er helt essensielle for å nå slike mål.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kulturkampen vi hører lite om
I andre europeiske land er de like opptatt av at elevene lærer å forstå seg selv og verden bedre gjennom estetiske uttrykk. Kulturfagene er en viktig del av allmenndannelsen. De blir mer kultiverte og reflekterte.
Kreativitet kan dessuten være positivt for samfunnsøkonomien. I Storbritannia sørger kreative næringer, som omfatter alt fra dataspill og mote til opera og design, til 2,8 millioner arbeidsplasser.
Vender vi nesen hjemover og til Kolstad skole i Trondheim, sier rektoren til Adresseavisen at skolene som satser på kulturfag, også skårer høyt på læringsresultat. Noe av årsaken kan være at elevene føler mestring i disse fagene, og da blir elevene mer positive til skolen generelt. Satt på spissen: Å male solnedganger kan gjøre deg bedre i samfunnsfag.
Hvis vi også snur på det, så viser forskning at foreldrenes klassetilhørighet påvirker ungdommers skolekarakterer. I en artikkel skrevet av Patrick Lie Andersen og Marianne Norli Hansen publisert i European Sociological Review i 2012, tar forfatterne utgangspunkt i avgangskarakterene til alle tiendeklassinger i Norge fra 2002 til 2006. Barn av velstående foreldre har langt bedre karakterer enn barn av mindre velstående. Direktørungene får mye bedre karakterer enn arbeiderbarna.
Men det er også klare forskjeller etter hva slags kapital foreldrene er rike på. Foreldre med mye kulturell kapital gir bedre karakterer enn foreldre med økonomisk kapital: Barn av forfattere og professorer klarer seg bedre på skolen enn direktørungene.
Sett i lys av dette, er det kanskje klokt å legge til rette for at barn kan opparbeide seg mer kulturell kapital på skolen. Det vil kanskje bidra til at de som ikke er vokst opp med verdenslitteratur og piano på hjemmebane, greier seg bedre?
Uansett, det ser ut til at estetiske og praktiske fag ikke bare fungerer som et etterlengtet pusterom i en teoritung skole. Fagene er også viktige for hvordan framtidige generasjoner skal greie seg.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Roten til alt rot