Hundrevis av aviser ble etablert på 17- og 1800-tallet. Bare få eksisterer i dag. Her er fem grunner til at Adressa overlevde alle.

Adresseavisen ble startet bare fire år etter Norges første avis (Norsk Intelligenz-Sedler i Christiania) og i årene som kom ble det etablert mange andre aviser. Når Adresseavisen i dag er landets eldste avis, og den som har overlevd flest andre etableringer, skyldes det både tilfeldigheter og i alle fall fem avgjørende forhold:

1. Martinus Nissen. Gründeren hadde visjonen, pågangsmotet og kompetansen til å starte og til å holde avisen gående de første krevende årene frem til han døde i 1795, vel femti år gammel.

Les Adresseavisens førsteutgave, oversatt til moderne norsk

2. Annonseprivilegiet. Uten det ville avisen neppe vært lønnsom, verken i starten eller gjennom de 110 omskiftelige privilegieårene som fulgte. En rekke gode konkurrenter ble etablert og gikk inn. At avisen kunne beholde eneretten til å ta betalt for annonser så lenge, skyldtes at byens realskole overtok privilegiet etter Nissens død. Det ble sett som et offentlig eierskap.

Les også: Slik var Trondheim da Adressa ble født

3. Harald Torp og navnestriden. I 1927 var avisen praktisk talt konkurs. Adresseavisen sto svakest av byens i alt fem aviser. Noen av eierne skjøt inn ny kapital fordi de mente byen trengte et Høyre-organ. Harald Torp ble ansatt som ny sjefredaktør. Sammen med god markedsføring får han æren for at avisen på få år ble størst i byen. Den hete striden om byens navn (Trondhjem/Nidaros/Trondheim) var medvirkende. Adressa var i denne saken enig med det store flertallet i byen.

4. Krigen. I motsetning til Arbeider-Avisa og Nidaros, fikk Adressa fortsette under krigen. Torp ble avsatt og ble erstattet av en NS-redaktør. Avisen tjente godt på annonser i krigsårene. Viktig var det også at den største konkurrenten, Dagsposten, var et renheklet NS-organ og gikk inn da freden kom. Adressa måtte betale 600 000 kroner til statskassen, men tapte ikke omdømme og var klar for ny vekst.

5. «The winner takes it all». Torp fortsatte en fremsynt utbygging av et midtnorsk avisimperium med tilstedeværelse fra Molde til Mo. Det skaffet ett til to tusen nye lesere årlig frem til 1997. Som landsdelens største, ble Adresseavisen det foretrukne annonseorgan. Konkurrenter forsvant, og avisen ble et talerør for Trondheim og Midt-Norge.

Harald Torp var redaktør fra 1927 til 1969. Han får mye av æren for at avisen i den perioden opplevde en enorm vekst.