Vindkraftutbyggingen på Storheia skal pågå året rundt. Det mener samene er brudd på konsesjonsvilkårene.
Sørsamene på Fosen har ikke gitt opp kampen om Storheia, selv om løpet tilsynelatende er kjørt. Adkomstveien opp den bratte lia fra riksvei 715 er snart ferdig, og i forrige uke fikk Veidekke en kontrakt på 400 millioner kroner for bygge ut området med seks mil internveier, 80 vindmøllefundamenter og annen infrastruktur. Etter planen skal arbeidet starte før påske. Men først skal reineiernes siste innsigelser vurderes.
Samenes situasjon, og ikke minst reindriftsnæringens konflikter med storsamfunnet, har fått økt oppmerksomhet etter samejubileet «Tråante 2017» for et par uker siden. Statsminister Erna Solberg erkjente at Norges behandling av samene er et svart kapittel i vår historie. Dessverre er ikke dette et avsluttet kapittel, uretten har tatt nye former.
Fosen Vind starter ikke anleggsarbeidet uten å være noenlunde sikker på at de får lov. De har da heller ikke rom for forsinkelser. For å kunne dra nytte den gunstige subsidieordningen med «grønne sertifikater», noe som er en forutsetning for lønnsomheten, må vindturbinene settes i drift innen nyttårsaften 2021. Reineiernes formelle innsigelser og søksmål blir trolig ikke sett på som alvorlige snubletråder.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Stoltenberg angret på at han sa ja
Reineierne ser det annerledes og mener konsesjonsvilkårene vil bli brutt. Før anleggsmaskinene kan starte, må Fosen Vind få godkjent sin miljø-, transport- og arealplan hos NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Planen har nettopp vært på høring, og reineierne har sterke innvendinger. De mener utbyggeren opptrer i strid med konsesjonsvedtaket når de legger opp til kontinuerlig anleggsdrift i fem år.
I konsesjonen fra Olje- og energidepartementet legges det til grunn at utbyggingen ikke skal hindre videre drift for reineierne, og i utredningen fra den reindriftssakkyndige heter det at «det er viktig at utbyggingen skjer i perioder når reinen ikke bruker området». Reindriftssamene mener derfor at anleggsarbeidet må stoppe fra desember til april. Reineiernes advokat, Geir Haugen, skriver i sin uttalelse at sammenhengende anleggsvirksomhet ikke var forutsatt i konsesjonsvedtaket. Han mener konsesjonen er ugyldig hvis ikke søknaden behandles på nytt.
Når anleggsarbeidet skal pågå hele året, må reinen flyttes til andre vinterbeiter, noe som igjen vil føre til så stor beiteslitasje at næringen må redusere antall rein. I uttalelsen står det at det utvilsomt innebærer at minst én andelshaver vil slutte med reindrift, og at det heller ikke kan utelukkes at fem år med kontinuerlige forstyrrelser fører til at flere slutter. «Skadevirkningene kan bli katastrofale», skriver advokaten og mener dette åpenbart er i strid med folkerettens urfolksvern.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Farvel med Storheia
Samenes talsmann har tilsynelatende gode poenger, men det vil være en stor overraskelse dersom de blir tatt til følge. Før jul tapte Fosen-samene forsøket på å få kjent konsesjonsvedtaket ugyldig i tingretten, men har anket til lagmannsretten. Der er saken ennå ikke berammet. De har også varslet at de vil bringe saken inn for den internasjonale folkerettsdomstolen.
Europas største vindkraftutbygging okkuperer en viktig del av vinterbeitene til reindriftsnæringen på Fosen. I tillegg er dette dramatiske naturinngrep i et område som i dag fremstår som uberørt villmark med flere sårbare arter. Også Fosen Naturvernforening har levert en rekke innsigelser på planen som er til behandling hos NVE.
Med store ulemper og skadevirkninger, er det ekstra ille at utbyggingen egentlig er unødvendig. Vi har ikke bruk for kraften her hjemme, klimaeffekten er høyst tvilsom, og samfunnsøkonomien er elendig. Statkraft vaklet lenge før de bestemte seg for utbyggingen.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Seks grunner til at vindkraft er en dårlig idé
LES OGSÅ KRONIKKEN: Seks grunner til at vindkraft er en god idé
Siste nytt er at prisen på de grønne sertifikatene (forbrukerbetalte subsidier) er i fritt fall, i Sverige fryktes vindkraftkonkurser. Dersom prisene er like lave når anleggene i Midt-Norge settes i gang, kan tapet for Fosen Vind bli på over 300 millioner i året, ifølge Finansavisen. Det vil i så fall være dramatisk. De eneste som er sikret god butikk, er turbinleverandøren, entreprenørene og de lokale mottakerne av erstatning.
Samenes tradisjonelle kultur og urfolksrettigheter blir oftest underordnet når de kommer på kant med tunge økonomiske interesser. Det kan se ut til at det svarte kapittelet fortsetter.
Les også lederen "Det trengs mer enn en festuke hvert jubelår"