Av og til er det fascinerende å få vite hva beslutningstakerne egentlig mente.

Det er rart med det. Når en politiker du har hatt et lett distansert forhold til, plutselig blir en meningsfelle med nesten bedre argumenter enn det du selv har klart å vri ut av deg, blir han en slags venn. Jeg har skrevet noen ganger at jeg synes vindkraft er en dårlig idé, og jeg har kavet i råtten førpåskesnø for å skrive et gråtkvalt farvel til Storheia, der den største utbyggingen kommer.

Derfor er det mildt sagt interessant å lese hva Jens Stoltenberg skriver i sin nyutgitte bok «Min historie». Her får vi vite at han som statsminister egentlig var sterkt imot hele ordningen med de såkalte grønne sertifikatene, forbrukerbetalte subsidier som var avgjørende for å få fart på vindkraftutbyggingen.

« Hvorfor skal vi bygge ut dyr strøm i Norge for så å selge den billig til tyske kraftselskaper», spør han og legger til at vi rett og slett sender penger ut av landet. Han skriver at han sjelden hadde vært så engasjert i en regjeringskonferanse som da denne saken ble diskutert: «Jeg ropte ut argumentene».

I tillegg poengterer han at når prisen på strøm presses ned av subsidiert ulønnsom utbygging av vindmøller og småkraftverk, blir det mindre penger til lærerlønninger og sykehjem. Dette fordi de offentlig eide kraftselskapene da får lavere utbytte. Han var også bekymret over at det var svenskene som fikk mesteparten av pengene fra grønne sertifikater. Han spurte:

«Hvordan kan SV være for noe som tapper fellesskapet for milliarder, ødelegger urørt natur og tar livet av massevis av havørn og truede ugler?»

Til slutt måtte han gi seg. I boka røper han at han hadde mest lyst til å utebli da han foran valget i 2009 skulle presentere nyheten sammen med sine to betydelig mer entusiastiske partnere, landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) og miljøvernminister Erik Solheim (SV).

På pressekonferansen sa han at «dette vil gi betydelige investeringer i fornybar elektrisitet». Noe som jo er sant. I boka kommer det han egentlig mente: «Jeg lot være å legge til at dette var et subsidiesluk, der urørt natur ble ødelagt av ulønnsom kraftutbygging. Og jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg aldri mer skulle la meg presse til å godta forslag jeg var intenst imot.»

Les også kommentaren "Er det lov å være festbrems?"

Akkurat nå bygger entreprenøren Johs. J. Syltern vei opp den samme bratte lia fra Austdalen mot Storheia som jeg i vår strevet meg opp på ski.

Det er forståelig at grunneiere og kommuner, som til slutt vil ha fått over en halv milliard kroner i erstatning, ser positivt på utbyggingen. Når i tillegg lokalt næringsliv får verdifulle kontrakter, skal det litt til å være imot at natur «der nesten ingen går», blir brukt til å skaffe landet klimavennlig energi.

At sørsamene fortviler over å miste en tredjedel av vinterbeitene og derfor går rettens vei i et forsøk på å stoppe vindkraften, blir mest å oppfatte som rusk i maskineriet.

Les også portrettet med reineier Arvid Jåma

Statkraft strevet mye med å få prosjektet til å bli lønnsomt, selv etter regjeringens gave med de grønne sertifikatene. Sommeren 2015 konkluderte de med at det ikke var lønnsomt. Et drøyt halvår senere, etter kraftig politisk press, var konklusjonen den motsatte. Årsaken som ble oppgitt, var at de hadde endret vindturbinenes størrelse og plassering. En minst like viktig årsak var at Credit Suisse fikk på plass konsortiet Nordic Wind Power DA som gikk inn på eiersiden med 40 prosent. De sikrer seg lønnsomhet på andre måter enn de norske eierne.

Les her hva Erna Solberg mente om utbyggingen

Midt oppe i all lokal begeistring over kjærkomne erstatninger og kontrakter er det lett å glemme at hele sju av de elleve milliardene går til vindmølleprodusenten, danske Vestas.

Striden om vindkraft på Fosen er over. Både Jens Stoltenberg og vi andre skeptikere har talt for døve ører, men jeg blir ikke helt kvitt en uggen følelse av at storsamfunnet betaler for naturødeleggelse som forretningsmodell. Mange tviler fortsatt på lønnsomheten, flere vindkraftselskaper har levert røde tall.

Les også kommentaren "Hva gjør vi med all strømmen?"

Jens Stoltenberg innrømmer i sin nye bok at han var sterkt i mot grønne sertifikater. Foto: Torstein Bøe/NTB scanpix
Ved Bessaker ble den første vindparken åpnet allerede i 2008. Foto: Dan Ågren