Fire milliardærer har best utbytte av taxfreehandelen på norske flyplasser. Hvor lenge skal vi ha den merkelige ordningen?
Hvorfor skal folk som reiser mye til utlandet, absolutt kunne kjøpe røyk og sprit på billigsalg? Taxfree-ordningen har de siste årene bare est ut, med større kvoter, større omsetning og større butikker. Rett etter sommeren åpner den nye butikken på Gardermoen. Med 4 000 kvadratmeter blir den dobbelt så stor som den gamle.
Jeg er selv en del av saueflokken. Så snart jeg setter bena på norsk jord, vandrer jeg inn blant reolene med ett spørsmål i hodet: Hva skal jeg fylle kvoten med denne gangen? Så går vi der da, med våre klirrende poser i et kollektivt, tvangshandlende shoppingritual. En dag spurte jeg meg selv: Hvorfor gjør jeg dette? Jeg kan da gå på Polet hvis jeg trenger vin eller sprit.
Spørsmålet er feil stilt, de fleste setter pris på å kunne handle varer som kanskje er billige. Dette er mer enn psykologi på individnivå, dette er politikk. Hvorfor har vi denne snåle ordningen?
Svaret er nesten merkeligere enn selve ordningen: Uten taxfreehandelen måtte vi ha lagt ned flere norske flyplasser! Vi har stelt oss slik her i landet at viktig infrastruktur for samferdsel er avhengig av at passasjerene kjøper alkohol og tobakk i så store mengder at det både gir fortjeneste til selskapet som har fått monopol på å selge varene og samtidig bidrar til 2,5 milliarder kroner årlig i husleie til Avinor.
Tilsynelatende en vinn-situasjon ganger fem: Vi som reiser med fly blir glade, butikkeierne blir enda gladere og statseide Avinor blir lykkelig over å slippe å legge ned utkantflyplasser. Noe som også gjør utkantfolk ganske glade. I tillegg skaper ordningen over tusen arbeidsplasser. Hurra. Hvorfor tukle med en så genial ordning?
Genial for hvem? Samfunnsregnskapet er mildt sagt tvilsomt. Det er lett å glemme at hele kjeden av «lykke» starter med at samfunnet gir avkall på Vinmonopol-omsetning, avgifter og moms i så stor skala at det blir penger nok til å gjøre alle de nevnte partene lykkelige. Selv et barn skjønner at det å gi bort tre epler og få to tilbake, er dårlig butikk. Da har jeg ikke nevnt noe om at alkoholmisbruk er et stort helse- og samfunnsproblem. Taxfree er en statlig oppmuntring til mer drikking og flere flyturer.
Les også lederen: Vinmonopolet må styrkes
Hvis konseptet er så genialt, er det rart at vi ikke finansierer andre viktige samfunnsoppgaver ved å selge rabattert sprit til utvalgte innbyggere. Problemet er at vi har fått en ordning som ville vært idiotisk å innføre hvis den ikke fantes, men «umulig» å avskaffe når den først er innført.
Egentlig er det fire milliardærer som tjener mest penger på flyplasshandelen: Travel Retail Norway har en eksklusiv avtale om å drive med taxfree-salg på de store norske flyplassene ut 2022. Halvparten av selskapet eies av tyske Heinemann (brødrene Claus og Gunnar), den andre halvparten av Norgesgruppen (største eier er Johan Johannson) og investoren Terje Stykket.
Familieselskapet Heineman driver med «duty free» i over hundre land og opererer på flyplasser, grenseoverganger, ferjer og i cruisefart. Ifølge nettsiden deres driver de business «med lidenskap».
Ok, jeg vet at det finnes grunner til å opprettholde taxfree-ordningen og at inntektene skriver seg fra mer enn bare alkohol og tobakk. Hvis vi fjerner butikkene, men opprettholder kvotene, vil folk bare ta med seg varene fra utlandet. Alternativt kan vi overlate alkoholsalget på flyplassene til Vinmonopolet eller, mest fornuftig, kutte ut hele greia – om seks år.
Hvordan skal vi da finansiere alle de ulønnsomme flyplassene rundt om i landet, spørres det. Ja, hvordan finansierer vi jernbane, veier og sykehus? Jeg trodde det var den slags prioriteringer politikerne var valgt til å ta seg av.
Men hva med alle oss som må avslutte sydenturen på Gardermoen og Værnes uten taxfree? Vi klarer oss nok. Det største problemet er kanskje at noen av oss ville blitt sure og stemt på «feil» parti. Parolen «Fjern taxfree» er nok dødfødt i neste års valgkamp.