Det blir konsekvensen når mer norskprodusert elkraft skal sendes til land som har behov for å pynte klimaregnskapet.

Energipolitikk topper listen over ting som virker gørr kjedelig, men som angår de fleste av oss veldig direkte. Velstand er basert på tilgang til energi, og i Norge er det veldig synlige sammenhenger mellom levestandard og energiressurser. Lenge før oljen, ble norsk velstand fundert på en unik tilgang på klimasnill, fornybar vannkraft. Den største forskjellen mellom de store vannkraftutbyggingenes tid og 2016 er klimahensyn og at vi i Norge ikke lenger bare kan ta hensyn til oss selv.

Nye signaler i energipolitikken kan føre til at det klassiske naturvernet igjen blir mobilisert. «Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over», sa daværende statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen i 2001. Selv om de fleste store vassdrag for lengst er utbygd, vil det likevel bli strid om de utbyggingene som dagens regjering vil åpne for. Kraftutbygging av Gaula vil skape et himla spetakkel. Det blir bråk også hvis eierne av vannkraftproduksjon får lempeligere vilkår for vannføring. Konflikten mellom kraftproduksjon og natur er like gammel som den eldste kraftstasjon.

De siste årene har det ikke vært mye oppmerksomhet om prisen husholdninger betaler for strøm. Det skyldes at kraftprisen er lav. Av samme grunn førte ikke innføringen av de norsk-svenske elsertifikatene til mye styr. Det lille pristillegget ble umerkelig en del av strømregningen, men fremover kan prisen på elektrisk kraft komme til å stige. Ikke på grunn av endringer i energipolitikken, men på grunn av videreføring av en politikk som tidligere og den nåværende regjeringen står bak.

Regjeringen vil avskaffe subsidier for fornybar energi når dagens ordning utløper i 2021 – de såkalte grønne elsertifikatene. Isolert sett vil det føre til at prisen for kundene går litt ned. Andre sider ved energipolitikken, som ikke blir endret i regjeringens energimelding, vil dra prisen oppover. Når elkraft skal sendes ut av landet via to nye utenlandskabler som settes i drift i 2019 og 2021, vil det trolig føre til prisøkning, fordi strøm er dyrere på kontinentet og i Storbritannia enn her hjemme. Enkelt sagt må strømkunder her i landet blø for at andre europeiske land skal få tilgang til klimasnill norsk elkraft. I et klimaperspektiv er det fornuftig, men for din og min konto, er det ikke like fornuftig.

Når regjeringen legger frem en stortingsmelding om energipolitikk, den første på 17 år, hører vi ikke olje- og energiminister Tord Lien (Frp) eller andre politikere fra regjeringspartiene si at du og jeg må betale mer for strømmen. Det som blir sagt er at prisen må reguleres av markedet. Resultatet blir det samme, fordi markedsmekanismene med stor sannsynlighet føre til at prisen går opp. Prisene vil ikke stige fordi olje- og energiministeren bestemmer at prisen skal opp. Det har han ikke myndighet til, men prisene vil gå opp fordi regjeringen viderefører den politikken som har vært ført i mange år, og fordi det skal produseres enda mer strøm her hjemme.

Også under andre stortingsflertall har det vært viktig å bygge utenlandskabler. Begrunnelsen har vært at strømkabler til nabolandene styrker forsyningssikkerheten her hjemme. Det argumentet svekkes når det nå ligger an til å bli enda større innlandske kraftoverskudd. I flere år har det vært syslet med begrepet Europas grønne batteri. Tankegangen er at de flate landene skal bli selvforsynt med kraft fra vind og sol på dagtid og når det blåser, og at deres kraftbehov kan reguleres med norsk vannkraft.

Hvis Norge skal bli Europas grønne batteri, er det realt av politikerne at de sier det rett ut før strømregningen skal betales.