Rita har et problem dersom hun løper fra samarbeidspartiene så snart det dukker opp en miljøsak som virkelig betyr noe.

I løpet av de neste ukene skal politikerne i Trondheim avgjøre spørsmålet om den såkalte grønne strek. Det blir tøffe forhandlinger om jordvern satt opp mot byutvikling og profitt.

Arbeiderpartiet nøler og har et dilemma. Rita har inngått allianse med miljøvennlige småpartier og en varaordfører fra De grønne. Dersom hun løper til Høyre og Frp så snart det dukker opp en miljøsak som ikke bare er symboler og fagre ord, vil nok samarbeidet knirke kraftig.

Kanskje kan «miljøkameratene» isteden ta Høyres Yngve Brox på ordet. I et frieri til Sp i siste valgkamp sa han at resten av dyrkajorda må få være i fred.

Nesten alle politiske partier er enige i at selvforsyningsgraden ikke bør bli enda lavere, og at jordvern er nødvendig med tanke på fremtid og beredskap. Men når det kommer til realiteter, blir det fort glemt. Byene må få ekspandere.

Det har Trondheim virkelig gjort. Byen este ut ved en massiv nedbygging av dyrkajorda i de gamle kommunene Strinda, Tiller og Leinstrand. Og slik har det fortsatt. Bare Sola kommune har de siste årene forsynt seg grådigere av jordbruksarealet enn Trondheim. Siste jafs ble tatt i 2013. Omtrent 1000 dekar, blant annet på Overvik og Øvre Rotvoll, ble omdisponert til boligformål.

Er det ikke snart nok? Det var bakgrunnen for arbeidet med rapporten «Grønn strek for en trygg framtid». Den påviser at det allerede er plass til 65 000 nye boliger. Ved fortetting og bruk av tilgjengelig areal, har vi tomtereserver for 40-50 år. Bygger vi på fornuftig vis i høyden, sparer vi også matjord.

Problemet er at ikke alle arealer er like enkle å bygge ut. Noen tomter er dessuten mer attraktive og gir større avkastning enn andre. Den nye alliansen mellom LO og næringsforeningen tror ikke på rapportens konklusjon om at det også er nok næringsareal. De advarer derfor mot en grønn strek.

Dette er en ulik kamp mellom forskjellige verdimål. Tomteverdiene skaper en krevende dynamikk. Dersom en bonde selger jord til jordbruksformål, er prisen 10 - 30 000 kroner per dekar. Men dersom jorda selges til boligformål, kan den være verd hundre ganger mer, kanskje 3 millioner kroner per dekar. Et salg av 400 dekar kan fort innbringe en milliard.

Slike dramatiske verdiforskjeller setter sterke krefter i sving. Et vedtak om omregulering er ekstremt verdifullt. Noen andre enn grunneier- og utbyggerinteressene må ta grep. Det er derfor vi holder oss med uavhengige politikere og kontrollinstanser som setter samfunnets beste først.

Mest omstridt er de mindre områdene som blir kalt «flekker» eller «øyer» og som blir betegnet som uhensiktsmessig for jordbruk. De som sier det, har enten vikarierende motiver eller ikke særlig mye greie på hvordan jordbruket her i landet drives. Norsk landbruk består i stor grad av jordlapper som er begrenset av fjord og fjell, ofte mye mindre og dårligere enn «flekkene» i Trondheim.

Hvis den grønne streken legges lenger unna dagens utbygde områder, får vi en sone med dyrka jord som blir ekstra utsatt. En «dårlig» grønn strek kan altså være en trussel mot jordvernet. Allerede er så store jordbruksområder godkjent for utbygging, at det bør være fornuftig å stoppe. Også fordi det er samfunnsøkonomisk smart å utnytte veier, skoler, ledningsnett og annen infrastruktur som er, og vil bli, etablert.

LES OGSÅ: Kronikken "Bærekraftg byutvikling"

Dyrka jord er en knapphetsressurs. I verden og ikke minst i Norge. Hva matjorda i Trondheim er verd som beredskap i en fremtidig krisesituasjon uten import, er vanskelig å verdsette i kroner. Et spørsmål som stadig flere stiller er: Hva er mest helllig, rød eller grønn strek? Når det røyner på, hva trenger vi mest, mat eller et ubeskåret turområde?

Hvor lenge skal den grådige byen spise jorda som skal gi oss maten? Det er fullt mulig å utvikle Trondheim og samtidig verne matjorda som er igjen.

Rådmannens plan: Slik har rådmannen lagt opp den grønne streken som skal verne dyrket mark mot boligutbygging. Nå arrangerer politikerne høringsmøte om saken før den behandles i bystyret. Foto: Marit Bardal