Vi er vitne til et skittent spill om makt, penger og status. Sepp Blatter har sett den ene etter den andre av sine medsvorne i eksekutivkomiteen bli arrestert, anklaget eller mistenkt for korrupsjon og tvilsom forretningsmoral. Selv er han hardt presset, men Blatter nekter å gjøre det eneste fornuftige; gå av med skammen i stedet for å påføre fotballen enda større skade.

Uefa-president Michel Platini ser ut til å være tatt med buksene nede han også. Hans styre har gitt ham sjansen til å renvaske seg, men hittil er det ikke kommet frem noe som gjør den ekstraordinære lønnsoverføringen på 17 millioner kroner troverdig.

Jeg innrømmer å ha vært blant dem som håpet Platini skulle bli redningen, at superspissen var hel ved og kunne gjenreise Fifas troverdighet. Han kan nok bli frikjent for anklagene om korrupsjon, men derfra til å være renvasket er lang vei. Platini er ikke min mann lenger. Stanken av korrupsjon vil henge ved ham.

Mens Fifa ligner på en mafiaorganisasjon som lager seg egne regler for moral og forretningsskikk bak et polert ytre, fremstår Uefa tross alt med betydelig større troverdighet. Hvordan er det så i vår hjemlige andedam?

Her hjemme kjemper Yngve Hallén for sin fremtid som fotballpolitiker. Han led et smertelig tap på idrettstinget i Trondheim. Fotball stilte sin president til rådighet, men idrettstinget takket nei. Det var nok ikke fotballpresidenten de takket nei til, men den omstridte personen Yngve Hallén.

Det har stormet rundt Hallén og generalsekretær Kjetil Siem hele veien. Vi kan nevne den omstridte avskiltingen av Egil «Drillo» Olsen og hele hans team, Guttorm Dilling som tok NFF for retten for ulovlig oppsigelse og Jim Solbakkens påståtte dobbeltrolle i agentvirksomhet som NFF valgte å legge bort. Videre har vi anklagene om at Hallén mottok penger under bordet mens han var leder i Sogndal og anklagene fra kvinnelige styremedlemmer som følte seg overkjørt og trakassert. Til idrettstinget kom Hallen med et forslag om å åpne for investorstyrte klubber uten at det var forankret i fotballforbundet. For ikke å snakke om vinglingen i forhold til Sepp Blatter.

Fotballbladet Josimar gikk opp fotsporene etter Yngve Hallén fra Sogndal til maktens tinde på Ullevaal. Det etterlot et bilde av en politiker som bruker de fleste midler i verktøyskuffen for å nå sine mål. I Josimars beskrivelse vant Hallén maktkampen med hjelp av bakvaskelser og kameraderi.

Nå går diskusjonen om habiliteten til valgkomiteens leder. Marianne Brynhildsen fikk prestisjeverv i flere selskap under Halléns hierarki. Utenforstående advokater mener habiliteten er diskutabel, men fotballforbundet ser ikke problemet. Men det blir unektelig et problem for troverdigheten når organisasjonen vurderer habiliteten til sine egne, og konklusjonen strir mot oppfatningen til kritikerne som ser saken utenfra.

Alle kan leve med uheldige enkeltsaker, men summen av feiltrinn til den øverste ledelsen i vårt fotballforbund, etterlater et lite vakkert bilde. Det er for drøyt å trekke sammenligninger med korrupsjonen i Fifa, men det finnes fellestrekk i et en langt mindre skala. Og en faktor er lett gjenkjennbar: Kampen om makten og midlene de bruker for å skaffe seg makt.

Presidenten er på valg og spillet er i gang.