5. juni er verdens miljødag. Et godt påskudd til å hylle alt det positive som skjer i Trondheim, Norge og internasjonalt.

Mer enn 1200 barn deltar i lørdag på markeringen av Verdens miljødag i Iladalen i Trondheim. Her skal de spikke, seile med båter i Ilabekken, se og kjenne på utstoppede dyr og samle inntrykk fra ulike aktiviteter. Om 15 år er disse barna voksne, kan stemme ved valg, delta i arbeidslivet og utdanne seg til framtidas ledere. Naturglede og miljølære er en god ballast å ha med seg videre i livet.

Verdens miljødag ble etablert av FN 5. juni i 1972. Siden har dagen blitt markert av tusenvis av mennesker verden rundt, hvert år. I Trondheim er det blitt tradisjon at en arbeidsgruppe bestående av Trondheim kommune/ Grønn Barneby, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Framtiden i våre hender, Statens naturoppsyn, FN-sambandet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samarbeider om et arrangement for barnehage- og småskolebarn i Iladalen denne dagen. Andre aktører har aktiviteter for andre målgrupper andre steder i byen samtidig. Miljøarbeidet i Trondheim begrenser seg selvsagt ikke til denne dagen. Nei, noen går til og med så langt som å kalle Trondheim Norges miljøhovedstad. Miljøpakken gjorde at Trondheim ble kåret til Norges modigste klimaby i 2008. Hvorfor det? Jo fordi store investeringer gir billigere og raskere buss, flere gang- og sykkelveger, mindre støv, bedre trafikksikkerhet og triveligere miljøgater for byens befolkning. Resultatene har ikke latt vente på seg. Rekordmange trøndere går, sykler eller tar kollektivtransport til jobb eller skole.

Trondheim ble kåret til Norges beste kommune på miljøopplæring i 2011. Grønne Flagg vaier i dag over 215 miljøsertifiserte Trondheimsskoler og -barnehager, noe som innebærer at 28 000 barn og unge får målrettet miljøopplæring. I tillegg kan vi skryte av å ha et meget sterkt utdannings-, forsknings- og forvaltningsmiljø med bl.a. NTNU, Miljødirektoratet, Sintef, NINA og Artsdatabanken. Alle lokalisert i Trondheim. Mye mer kan nevnes om ting som gjøres lokalt, arbeidet med naturparkene, naturvernområdene, den internasjonalt anerkjente Trondheimskonferansen om biologisk mangfold. Men vi stopper der.

FNs miljødag er en internasjonal dag, så la oss løfte blikket og se hva som rører seg i verden. I FN er bærekraftig utvikling en klar prioritering som er konkretisert med bærekraftsmålene. Miljøproblemer, arbeidsledighet, fattigdom, feilernæring, ulikhet, overforbruk, klimakrise, helseproblemer, konflikter og flyktninger. Alt dette berører bærekraftig utvikling. At en handling eller et tiltak er bærekraftig betyr at man har tatt hensyn til miljø, men også til økonomi og sosiale forhold. Alt henger sammen med alt.

FNs bærekraftsmål skal nås innen 2030. Det er 17 mål med 169 delmål, som alle land, inkludert Norge, har forpliktet seg til å arbeide med. Alle målene bygger på prinsippet om bærekraftig utvikling som handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. At alle land har en felles handlingsplan, er klokt. Det vet vi etter arbeidet med FNs tusenårsmålskampanje som gjaldt fra 2000 til 2015. Da lyktes vi blant annet med å halvere antall ekstremt fattige mennesker i verden.

Dette handler ikke bare om å hjelpe «de andre». De handler like mye om oss. Hvilken ikke-bærekraftig virksomhet foregår i Norge, og hva har vi tenkt å gjøre med det? Bærekraftsmålene representerer også et skifte fra en ensidig fokusering på klimaproblematikk til en bredere tilnærming til bærekraftig utvikling. Nå som vi har fått i havn klimaavtalen i Paris, som var helt nødvendig, kan vi igjen vie oppmerksomhet til andre miljøutfordringer. «Stoppe klimaendringene» er bare ett av de 17 målene. Mål som «ansvarlig forbruk og produksjon», «liv under vann» og «liv på land» er løftet opp på samme nivå.

Norge, med Erna Solberg i spissen, er sterkt involvert i arbeidet med bærekraftsmålene. Blant annet leder Solberg sammen med Ghanas president pådrivergruppen for bærekraftsmålene. Så får vi håpe at statsministerens engasjement «på bortebane» også er synlig «på hjemmebane» i neste års statsbudsjett. For bærekraftsmålene krever også kunnskap og bevisstgjøring her hjemme. Det handler om å inspirere enkeltmennesker til handling. De endringene du gjør, sorterer søppel, sykler til jobben, tar buss i stedet for bil, virker ikke fullt så smått, når du vet at millioner av mennesker verden rundt nå gjør det samme.

Sammen er vi mange! For å nå målene må gode krefter forenes på tvers av fag og sektorer. Ingen klarer å nå ambisiøse miljømål alene. Derfor er arbeidsgruppen for verdens miljøverndag i Trondheim nok en gang samlet i Iladalen i dag, for å ta imot barnehager og skoleklasser. På tross av store ulikheter i fokus- og ansvarsområder kan vi enes om at naturglede og miljølære blant de små er viktig.

Innen 2030 skal FNs bærekraftsmål være nådd. Da er barna vi møter i dag, voksne. De stemmer ved valg, de har valgt utdanningsretning, og skal ha jobb. Mange av arbeidsplassene de kan velge mellom, er ikke engang oppfunnet i dag. Hva må til for at de velger de grønne, bærekraftige løsningene?

Vi tror at dager som i dag og opplevelsene ungene får i Iladalen, kan skape undring og glede over natur og miljø, og at de etter hvert tar valg som igjen kan bidra til at FNs bærekraftsmål blir nådd.