En pandemi som har preget oss alle og samfunnet som sådan ligger bak oss, kanskje.

Dette var er en ny type krise som skapte sjokkeffekt for mange. De som allerede hadde det vanskelig fikk det verre, og nye grupper ble plutselig rammet.

Flere merket at det ble mer krevende å betjene sine økonomiske forpliktelser. Mange brukte oppsparte midler, flere lånte penger til forbruk, solgte det de kunne unnvære og brukte mindre på ferie og fritid.

For oss som arbeider ved Kompetansesenter for gjeldsrådgiving (Senteret) var frykten at vi nå skulle få en kraftig økning av nye gjeldssaker, men denne ble heldigvis mer avdempet enn forventet. Vi så at de tiltak som regjeringen iverksatte hadde ønsket effekt selv for de som var permittert eller oppsagt.

Spørsmålet vi likevel stiller oss, er hva de langsiktige økonomiske konsekvenser av pandemien vil bli?

Allerede gjennom 2021 begynte vi å merke at det ble dyrere å leve. Vi kalte det en trippel smell, økte strømpriser, drivstoffpriser og starten på en renteøkning, som fortsetter. Så viste det seg å også være en fjerde faktor, matvareprisene. Disse har steget mer enn det vi har sett på lang tid. Tall fra SSB viser at prisstigningen fra desember 2020 til desember 2021 var på 5,3 prosent. Dette skjedde altså før 24. februar, invasjonen i Ukraina. Dette er blitt en ny krise som vil forverre situasjon ytterligere.

Nylig ble Finasielt utsyn – juni 2022 publisert. Der påpeker Finanstilsynet blant annet at:

- Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi. Disse er sårbare ved inntektsbortfall, økte utlånsrenter og boligprisfall.

Likeså påpeker de:

-en langvarig krig i Ukraina vil kunne føre til mangel på enkelte råvarer, som energi og jordbruksprodukter, i lang tid framover. Høyere priser på energi og mat kan få store økonomiske konsekvenser for husholdningene.

Igjen er vi redd for at dette rammer de som har en krevende økonomisk hverdag hardest.

Heldigvis har arbeidsledigheten i Norge gått kraftig ned. Ved utgangen av mai var 3 prosent av arbeidsstyrken registrert som arbeidssøkere hos Nav. Det er det laveste nivået siden 2008. Navs analyser for høsten 2022 viser imidlertid at det ikke er usannsynlig at ledigheten igjen vil øke, dog ikke så mye.

Ettervirkningene har blitt mindre enn vi fryktet. Næringslivet har stor aktivitet, og utfordringen nå er et skrikende behov etter arbeidskraft.

Likevel, sett opp mot utfordringsbilde som er beskrevet, er mange urolige for hva årene bringer rundt egen økonomi.

Og vi ser flere som sliter. Senteret har så langt i 2022 fått inn nesten 40 prosent flere saker enn samme periode i fjor. Og over 50 prosent av sakene berører barnefamilier, dette er 10 prosent høyere enn året før.

Det første Senteret sjekker når de får inn nye saker, er derfor om det er barn i husholdet eller er hus som står i fare for tvangssalg.

Etter vår mening er det to vesentlige faktorer som må være på plass i de aller fleste menneskers liv. Det er å ha en bolig, ikke bare tak over hode, men et hjem. Og like viktig er det å ha økonomi til å drifte husholdet. Så langt i år ser vi heldigvis en nedgang i antall hus som står i fare for å bli tvangssolgt. Dette gjelder også boliger bebodd av barnefamilier. Det som bekymrer er imidlertid at antall barn som bor i disse husene øker. I 2021 var det i snitt 1,7 barn pr. hus mot et snitt på 2,5 i år.

NAV har et bredt samfunnsmandat og vil ikke kunne ha spesifikk kompetanse om alle typer utfordringer som barn- og barnefamilier kan ha. Samarbeid med andre instanser er nødvendig.

Barneperspektivet i NAV handler særlig om å ta hensyn til barnas behov i alle vurderinger som omfatter tjenestemottakere med barn.

Så vet vi at foreldrenes tilknytning til arbeidslivet, og derigjennom økt inntekt er betydningsfullt også for å hjelpe barna. Dette er med på å forbygge utenforskap, og et viktig bidrag for å forhindre utvikling av negativ sosial arv. Disse oppgavene er juridisk forankret i Lov om sosiale tjenester i NAV.

Sommeren ligger foran oss. En sommer med forhåpentligvis godt vær og behagelige temperaturer til lands og til vanns. Dager med muligheter til å gjøre noe annet, og påfyll av gode opplevelser. Dette unner vi alle.

Sommerferien kan forsterke følelsen av det å ha dårlig økonomi. Derfor kan det være greit å minne om at ikke alle gode opplevelser og hygge eller gode trenger å koste skjorta.

Dersom du sjekker i ditt nærområde, kan en få mange gratisopplevelser. Eksempler kan være å ta med matpakke, termos og dra ut i naturen, benytt lokale strender, piknik i parken, og fremdeles finnes det en del spennende museer som er gratis.

Dersom barna er glad i å game, og det er jo de fleste, så spill med og se hvor god du kan bli i FIFA. Gode alternativ finnes også i det å bli med på organiserte turer med andre familier. Mange er gratis, andre til lavkost.

Dersom du trenger utstyr til aktivitetene du ønsker å prøve har mange kommuner utstyrssentraler som låner ut sports- og fritidsutstyr, som f.eks. BUA.

Dette gjør det enklere å utforske noe nytt, og det skaper god inkludering uansett tykkelse på lommeboka. I tillegg til dette har jo også organisasjoner som Røde Kors og Blå Kors m.fl. gratis ferietilbud. Det finnes utrolig mange muligheter, og skulle alternativet være å dra på tur i Norge eller til utlandet så er vårt råd å tilpasse turen din økonomiske situasjon. Og husk, dersom du kan unngå å bruke kredittkort eller forbrukslån så kan det være lurt. Regningen kommer når ferien er over.

Uansett, skulle du ha behov for hjelp med privatøkonomiske utfordringer, så vit at NAV kontorene tilbyr gratis gjeldsrådgiving. Disse rådgiverne vet at dersom du går rundt med hode fylt av økonomiske bekymringer så er det så mange andre ting som stopper opp. Dette kan være det å stå i jobben en har, være en god jobbsøker om du står utenfor, bli raskere frisk om du er syk, og opplevelsen av det å være inkludert i samfunnet. Ikke nøl med å ta kontakt, jo før jo bedre!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe