De skyhøye prisene på drivstoff rammer bilister og bedrifter hardt, og det er verst for dem med dårlig råd. Likevel sier regjeringen nei til å redusere avgiftene. Det gjør de rett i.
Krigen i Ukraina bidrar til de svært høye oljeprisene som igjen presser opp pumpeprisene verden over. Her hjemme har drivstoffprisene økt med over 40 prosent det siste året. En rekke andre land har tatt grep for å redusere pumpeprisene. I Sverige, for eksempel, får alle bileiere en tusenlapp i kompensasjon, skriver E24. De har også senket avgiftene slik at pumpeprisen reduseres med 1,30 svenske kroner per liter.
Slik jakter Edel og Roy på billig drivstoff: - Ikke noen vits i å grine
Her hjemme utgjør avgifter en stor andel av prisen. På Stortinget tar kun Frp og Rødt til orde for å kutte dem. Ved første øyekast rimer det dårlig at en regjering som lover at nå er det vanlige folks tur, ikke går inn for det samme. Men vanlige folk har også lån.
Dersom avgiftene skal kuttes så mye at det faktisk monner på pumpeprisene, vil det koste staten flere milliarder kroner. Det er allerede klart at renta skal settes opp minst fire ganger i år. Renteøkningene kan bli enda flere om staten bruker mer penger.
Et småfrekt spørsmål viste hvorfor SV smilte bredest
Flere økonomer peker på at staten allerede har brukt store summer på blant annet jordbruksoppgjøret og strømstøtten. Da er det ikke rom for drivstoffstøtte på toppen. Det er heller ikke sikkert at statlige grep gir varige priskutt, påpeker økonomiprofessor Ola H. Grytten i VG. Det er mangel på energi. Om drivstoffet blir billigere, vil folk bruke mer. Dermed kan prisene stige uansett.
Ifølge Finanstilsynet er gjeldsbelastningen i Norge historisk høy. En av regjeringens viktigste oppgaver framover blir å unngå å bidra til ytterligere rentehopp. Dessverre for alle dem som er avhengige av bil for å få hverdagen til å gå opp, betyr det at krisepakker for å senke pumpeprisene er feil medisin nå.