Kampen for bevaring av Høyskoleparken er over og parken får bestå, nesten. Som nabo og borger av Trondheim retter jeg blikket mot bygget i Hesthagen og gangbroen som nå planlegges. Som nabo argumenterer jeg for bygg som legger til rette for samhandling mellom naboer og studenter, som skaper livsglede og beriker bydelen Elgeseter/Lerkendal. Et bygg der NTNU og Statsbygg samhandler med byens borgere gjennom arkitektur.

foto
Birgitte Kaufman Olsen Foto: Sebastian Kaufmann Jacobsen

I Adresseavisen 31.01.22 leser jeg «naboene slipper kjempebygg i parken», illustrert med en tegning av et kjempebygg ved parken og en ruvende gangbru inne i parken. Bygningsmassen oppleves som massiv og provoserende. Dette er bygg som vil være svært dominerende i et nabolag med park, små trehus og lave murblokker.

Protestene synes godt i nabolaget der campusplanene er tagget ned med «Si Nei!» Jeg argumenterer for bygg som harmonerer med omgivelsene, som byder inn og ikke lukker ute, som inviterer til sosial deltakelse og livsglede. Skal dette kunne realiseres, må byggene omdefineres og nedskaleres.

Gjennom mitt liv har jeg vært jevnlig i New York. Byen har områder jeg opplever som estetisk vakre og innbydende, som er i samspill med omgivelsene. Det finnes også områder der jeg stenges ute av vegger som en mur mellom det indre livet i bygningen og det ytre livet på gata. Områder i New York som Soho tiltrekker meg. Her finnes hus med flere etasjer som inviterer omgivelsene inn med cafeer, barer, butikker, bakeri og kiosker. Her finnes sjel og estetikk, en kommunikasjon mellom mennesker og hus.

Å plassere en massiv boks i Hesthagen uten samspill med omgivelsene, oppleves som et overgrep. Det kreves godt gjennomtenkte løsninger videre for at det ikke skal oppleves på denne måten. Som nabo og byborger har jeg forventinger til endring av arkitektur og en økt bevissthet rundt planene for samhandling med omgivelsene.

NTNUs slagord er «kunnskap for en bedre verden». I mitt perspektiv oppstår ikke kunnskap kun i et auditorium eller klasserom, i et bygg. Kunnskap oppstår også i samhandling med omgivelsene, med rom og uterom, i møte mellom mennesker. Flere ansatte ved NTNU forsker ut fra dette perspektivet. Dette er perspektiv som krever tanker om samspill med bygg og omgivelser. Skal et slikt samspill skje må byggene omdefineres.

Min forventning til endring av utformingen av bygg i og rundt Hesthagen er at det urbane møter det landlige uten kollisjon. Gangbru må derfor fjernes. Jeg ser for meg en løsning der bygget i Hesthagen ikke ruver over eksisterende bygg, men åpner seg opp mot nabolaget med grøntareal og rom som binder omgivelsene sammen, slik de har oppnådd i bydeler som Soho, New York. Sosiale områder der barn, studenter, voksne og eldre benytter seg av tilbudene. Befolkningen smelter med dette sammen og generasjoner møtes. I motsatt tilfelle er dagens tegninger med en intetsigende vegg/trapp som man bare ønsker å gå raskt forbi.

Trondheim: Gi oss bygg som harmonerer med omgivelsene, som byder inn til samspill. Skap noe som kan være nyttig og hyggelig. Noe nabolaget og byen kan være stolte av. Jeg forventer bygg som lever, fra innsiden og utsiden. Et sted der kunnskap kan oppstå, i samspill med byen og dens borgere. Å gå videre med dagens planer for disse byggene, vil være en katastrofe for byens sjel og estetikk.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe