Mitt eget Prosjekt Sommerkroppen feilet i år. Like greit da, at Prosjekt Sommer også gikk i vasken.
Det skjedde i de dager da værkartet for Trøndelag var en mørkegrå flekk, som om hele landsdelen var visket ut av regn: Algoritmen på Facebook ba meg om å se bittelitt nærmere på en våtdrakt i herrestørrelse.
Øynene ble store og våte – og i en rar kombinasjon av angst for lav sjøtemperatur, rålyst på en runde vannski og frykten for å gå glipp av et vanvittig tilbud, slo jeg fingeren mot enterknappen: Pang!
Drakten havnet i den digitale handlekurven og bare tre dager senere under armen på vei hjem fra post-i-butikk. Særlig lenger har den ikke kommet, i disse underlige dagene som er sommer bare i navnet.
Værmeldingen i Trondheim: – Ikke veldig oppløftende
Har vi hatt en dårligere sommer enn dette? Vet ikke. Men jeg har nesten helt sikkert ikke hatt en dårligere fysikk. Å brette våtdrakten ut i full størrelse på stuegulvet, ble en vond opplevelse.
Hvor liten kan en våtdrakt i størrelse herre egentlig være? Hvor lite selvrespekt må man ha for å åle seg inn i den, kjenne den ta kvelende grep over ølmagen?
Trondheimsværet skaper fortvilelse: – Ikke akkurat dette vi hadde sett for oss
Det er åpenbart for meg at Prosjekt Sommerkroppen feilet i år. Like greit da, at Prosjekt Sommer også gikk i vasken.
Våtdrakten er foreløpig tørr.