Mitt eget Prosjekt Sommerkroppen feilet i år. Like greit da, at Prosjekt Sommer også gikk i vasken.
Det skjedde i de dager da værkartet for Trøndelag var en mørkegrå flekk, som om hele landsdelen var visket ut av regn: Algoritmen på Facebook ba meg om å se bittelitt nærmere på en våtdrakt i herrestørrelse.
Øynene ble store og våte – og i en rar kombinasjon av angst for lav sjøtemperatur, rålyst på en runde vannski og frykten for å gå glipp av et vanvittig tilbud, slo jeg fingeren mot enterknappen: Pang!
Drakten havnet i den digitale handlekurven og bare tre dager senere under armen på vei hjem fra post-i-butikk. Særlig lenger har den ikke kommet, i disse underlige dagene som er sommer bare i navnet.
Er du lei av regnet, er det spesielt én dag som ser lovende ut
Har vi hatt en dårligere sommer enn dette? Vet ikke. Men jeg har nesten helt sikkert ikke hatt en dårligere fysikk. Å brette våtdrakten ut i full størrelse på stuegulvet, ble en vond opplevelse.
Hvor liten kan en våtdrakt i størrelse herre egentlig være? Hvor lite selvrespekt må man ha for å åle seg inn i den, kjenne den ta kvelende grep over ølmagen?
Trondheimsværet skaper fortvilelse: – Ikke akkurat dette vi hadde sett for oss
Det er åpenbart for meg at Prosjekt Sommerkroppen feilet i år. Like greit da, at Prosjekt Sommer også gikk i vasken.
Våtdrakten er foreløpig tørr.