Jeg er redd regjeringens iver etter å begrense bruk av midlertidig arbeidskraft, vil lukke de få dørene som står åpne for eks-kriminelle og andre med hull i CV-en.

20 år siden: – Så du søker altså på stillingen som gjeldsrådgiver i Nav? Jeg sitter på kontoret til Nav-leder Kari, og kjenner meg nervøs og svett. Hun studerer søknaden før hun ser på meg over brilleglassene.

Søknaden hadde jeg i overmot sendt inn noen uker før, tross at jeg sikkert hadde den tynneste CV-en og det lengste rullebladet Kari hadde sett. I tillegg hadde jeg selv to millioner i gjeld, og søkte altså på en stilling som gjeldsrådgiver. Hva i all verden tenkte jeg med? Nå følte jeg meg ganske liten. Jeg angret, og hadde mest lyst til å synke ned i et sort hull. Jeg forberedte meg på nok et nederlag. Men Kari fokuserte ikke på mine manglende formelle kvalifikasjoner. I stedet stilte hun meg to spørsmål:

– Hva har du lært av livet i utenforskap, og hvordan mener du at det kan hjelpe Nav å løse sitt samfunnsoppdrag? Hennes spørsmål endret dynamikken i samtalen fullstendig. I stedet for å skjule hull, fikk jeg muligheten til å presentere det jeg faktisk kunne. Jeg fikk jobben. Kari var en modig leder og ga en eks-kriminell og tidligere rusavhengig en sjanse.

Jeg er veldig usikker på om det finnes så mange eksempler der ute som Kari. Mine erfaringer er at mange ledere har lyst til at folk skal få prøve seg, men å ansette dem i faste stillinger når de ofte mangler referanser, vitnemål og jobberfaring vil sitte langt inne.

Regjeringen foreslår nå å stramme inn på bruken av vikarer og midlertidige stillinger. Mange av dem som er i min situasjon, trenger en arena som de kan få vise seg frem på. Trene. Mestre. Og mange klarer ikke å jobbe i 100 prosent. I en overgang trenger de litt mindre jobb. Jeg er redd for at det nye forslaget bygger barrierer for dem som sliter med å komme seg inn. For en gruppe mennesker som har møtt mange barrierer tidligere.

I media kan det virke som om innleide ansatte er i ferd med å ta helt over, men sannheten er at de utgjør bare 1,7 prosent av arbeidsstokken, ifølge Fafo. En stor bruker av midlertidig arbeidskraft er byggebransjen. Store byggeprosjekter, for eksempel regjeringskvartalet, krever i de forskjellige fasene flere tusen arbeidere. Om norske entreprenører mister muligheten til å bemanne i forhold til størrelsen på prosjektet, vil de ikke ha annet valg enn å legge enda flere oppgaver til underentreprenører fra andre europeiske land.

Den kanskje aller største brukeren av midlertidig arbeidskraft i små stillingsprosenter er helseforetakene. Men de bruker i svært liten grad bemanningsbyrå, og dessuten får de unntak i regjeringens forslag. Unntak vil også gjelde for virksomheter med tariffavtale, som i praksis betyr de aller største bedriftene, staten og kommunene.

Da står bare små og mellomstore private bedrifter igjen. Dersom det blir et absolutt krav om at alle ansettelser skal være faste og 100 prosent, trenger man ikke være spåmann for å se at disse bedriftene vil nøle med å ta på seg store oppdrag som krever mer arbeidskraft. Da blir risikoen stor for at de må permittere og si opp folk etter oppdraget. Terskelen vil også bli høyere for å gi folk med kriminell bakgrunn og andre hull i CV-en en sjanse.

De fleste vet ikke at i de største bemanningsbyråene er vikarene fast ansatte, gjerne i 80 prosent stilling. Det er opp til byrået å skaffe dem oppdrag, og klarer de ikke det, må de likevel betale lønna. Mange har et godt samarbeid med Nav, og henter årlig hundrevis av arbeidssøkere ut av køen. De gjør det enklere for arbeidsgivere å prøve ut arbeidstakere, også dem med hullete CV-er. Det er inkluderende arbeidsliv i praksis.

Kari var en modig leder, og ga meg jobben som gjeldsrådgiver. Tilbake fikk hun en lojal ansatt, og jeg ble i Nav i 15 år, hvor jeg fikk gjort det jeg brenner for: Å hjelpe flest mulig som slet med de samme problemene jeg hadde hatt.

Jeg undrer meg over at dette forslaget kommer, spesielt i situasjonen vi har nå hvor mange virksomheter mangler arbeidskraft. Vi burde åpne flere dører inn til arbeidslivet for ungdom uten de riktige papirene, studenter som vil spe på inntekten og dem som ikke passer inn i A4-formatet. Jeg er redd for at disse nye lovforslagene stenger noen av de få dørene vi har.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe