Helseplattformen debatteres mye for tiden. For noen dager siden skrev Tor Åm, pensjonist og lege, varmt om løsningen. Han mener at kritikken mot Helseplattformen er betydelig overdrevet, og skrev at han som pensjonist syntes det gikk fint å lære seg å bruke den på Legevakten. Han sammenlignet Helseplattformen med å kjøpe ny dress; det er alltid noen tilpasninger som må gjøres.

Åm skrev at om man er villig til å legge ned litt arbeid og være litt tålmodig i innføringen av dette systemet, som er så bra for pasienten, så vil det bli veldig bra etter hvert. Og antydet dermed at vi som er kritiske verken er tålmodige eller villige til å forsøke å lære oss systemet. Det er på grensen til respektløst overfor fastlegekorpset i Trondheim å antyde noe sånt.

Vi har til gode å møte en eneste fastlege som er fornøyd med Helseplattformen, og vi finner det underlig dersom Åm møter en helt annen virkelighet på legevakten. Åm har – så vidt vi vet – ikke jobbet aktivt som allmennlege siden 1988. Nå er det da slik at det stilles helt andre krav til dagens fastleger og IT-systemer enn i 1988, og selv om Åm får utført sine begrensede oppgaver på legevakt, betyr det ikke at systemet er verken godt eller fremtidsrettet for fastlegen.

Vi er helt enige med Åm i at ideen med plattformen er veldig god, at det er et klart behov for et system der alle aktører har innsyn i all historikk og medisiner mm, slik at både sykehus, fastlege, fysioterapeut, hjemmetjeneste m.fl. har tilgang til samme informasjon når det trengs. Vi tror vi har alle fastleger med oss når vi støtter ideen om et felles datasystem, men det må være lov å rette kritikk mot Helseplattformen uten å bli beskyldt for ikke å ønske pasientens beste. Det handler ikke om det i hele tatt.

Problemet er bare at Helseplattformen slik den fremstår, er nærmest ubrukelig i en travel fastlegehverdag eller på Legevakten. Enn så lenge er Legevakten bemannet med nesten dobbelt antall leger, legene får fastlønn, så da kan man sitte og knote med datasystemet. Men effektiviteten er varierende og pengene renner ut fra kommunen, dette er ikke bærekraftig på sikt.

Vi kan nevne et lite eksempel: Øya Legesenter byttet til Helseplattformen den 7. mai. Sju uker senere jobber fastlegene der på litt over halv fart, til tross for massiv oppfølging og support fra Helseplattformen underveis. Midtbyen legesenter derimot skiftet datasystem i forrige uke (men ikke til Helseplattformen). Første dag etter omleggingen var det tilnærmet full drift, med rundt 20 pasienter per lege. Det er faktisk en helt enorm forskjell.

Om vi skulle innført Helseplattformen på fastlegekontoret slik den fungerer per i dag, ville ventetidene på time hos fastlege gått til himmels. Det er store mangler i programmet, og det er en ekstremt tungvint arbeidsflyt. Om man kjører legevakt og skal registrere en ny pasient for å skrive et notat, må man først søke opp pasienten, deretter fortelle systemet hvilken rolle man har, deretter hvilken enhet man jobber i, så må man sette opp pasienten på time og bekrefte flere ganger underveis.

Alt dette før det i det hele tatt er mulig å skrive et notat om pasienten. Det er mange slike eksempler, altfor mange, og det ser ut til å være vanskelig å rette på det. Om det hadde vært utsikter til stor bedring i programmet, hadde vi ikke vært fullt så kritiske. Men flere års erfaringer fra Danmark med Sundhedsplatformen tilsier at vi ikke kan forvente at Helseplattformen vil bli bra noen gang.

Tor Åm sammenligner innføringen av Helseplattformen med å kjøpe ny dress. Nå vet ikke vi hvilke dresser Åm pleier å kjøpe. Men vi registrerer at man her har brukt nesten fire milliarder kroner på en dress som er for trang, som mangler både knapper og lommer, sømmene revner og stoffet er av dårlig kvalitet. Men det aller største problemet er likevel at skredderen er mer opptatt av å skryte av dressen enn å snakke med kunden!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe