Senterpartiet vil fjerne store deler av byråkratiet i den statlige forvaltningen.

Direktorater skal bort og kontrollfunksjoner og krav til dokumentasjon skal reduseres. Dette kommer frem i et intervju Adresseavisen har gjort med Ola Borten Moe, som fredag legger frem forslaget til nytt stortingsvalgprogram. Det får tittelen «Et program for sunt bondevett».

Mye av beskrivelsen og kritikken av et omseggripende byråkrati og skjemavelde er det lett å slutte seg til. Når Borten Moe forteller om leger, lærere og politifolk som må bruke stadig mer av tiden på dokumentasjon og mindre tid på tjenester overfor innbyggerne, vil mange med god grunn applaudere.

Les også kommentaren "Gud er byråkrat"

Nå som Carl I. Hagen er pensjonist, og Frp sitter i regjering, ser Senterpartiet sitt snitt til å innta posisjonen som antibyråkratiets fremste forkjempere. Problemet med Sps slakteforslag er at mange av kontrollfunksjonene faktisk er nødvendige og at byråkratene er de som sørger for at lover blir etterlevd, vedtak gjennomført og politiske forventninger innfridd. De samme krefter som bruker ordet byråkrati som et skjellsord, roper om skandale når kontrollen svikter og oversikten over samfunnets mange tannhjul er fraværende.

I Trønder-Avisa fyrer Senterpartiets nestleder av kraftsalver mot miljøbevegelsen og vil ha store kutt i miljøbyråkratiet, slik at de «rekker å gjøre mindre». Han kan ha rett i at klimadebatten av og til sporer av i «tullediskusjoner» og at det finnes eksempler på symbolpolitikk og prioritering av tiltak med dårlig klimaeffekt. Men å fremstille miljøorganisasjonene og de som skal forvalte lover og regler som det største problemet, er både skivebom og kunnskapsforakt.

Når Borten Moe i T-A etterlyser større personlig frihet og hevder at «vi som kommer fra odelskulturen» selv vet best hvordan natur og ressurser skal forvaltes, viser det hvor kort veien er fra sunn maktkritikk til ren høyrepopulisme. Senterpartiet markerer seg hyppig som bremseklosser i vernesaker som pirker borti interessene til bønder og grunneiere. En skulle tro de ønsker seg tilbake til tiden da partiet het Bondepartiet.

Senterpartiet bør bedre enn de fleste være kjent med begrepet allmenningens tragedie. Hvis alle tar seg til rette etter eget hode, blir det ingen ting igjen.

Historien har vist at «sunt bondevett» ikke akkurat er nedfelt i genene, verken hos bønder eller andre. Og hvis det var tilfellet, holder det neppe alene som rettesnor for hvordan landet skal styres. Sps medisin smaker av populistisk overdose.