Stadig flere tar til orde for å innføre makspris på strøm i Norge. Det er ingen god idé. Makspris kan gjøre mer skade enn nytte.

Strømprisene sør i Norge sprenger stadige grenser. I det dyreste prisområdet var gjennomsnittsprisen i juli på hele 328 øre per kilowattime. I Midt-Norge var snittprisen til sammenligning 2,38 øre. Det er ventet at prisene vil stige ytterligere utover vinteren. I verste fall kan energisituasjonen bli så knapp i de mest pressede områdene at strømmen må rasjoneres.

Både Frp, Rødt og KrF har tatt til orde for å innføre en makspris på strøm. Senterpartiets nasjonale ordførerforum, talerøret for partiets 135 ordførere, ber sin egen regjering om å etablere en maksimalpris for strøm «som ligger på et nivå som innbyggere og næringsliv kjenner seg igjen i».

Regjeringen innførte en strømstøtteordning for husholdningene allerede i januar. Denne forsterkes fra 1. september. Staten tar 90 prosent av regningen dersom prisen på en kilowattime overstiger 70 øre.

Å innføre en makspris på 35 øre (Rødt) eller 50 øre (Frp og KrF) ville hatt stor økonomisk betydning for forbrukerne i de sørlige prisområdene. Men dekker staten for mye av strømregningene til folk, blir det mindre interessant å spare energi. Det øker risikoen for energimangel og utkopling denne vinteren.

Lav makspris vil dessuten ha negative konsekvenser på lang sikt. Det vil gjøre både ENØK-tiltak og produksjon av ny fornybar energi mindre lønnsomt.

Regjeringens strømstøtteordning er en bedre løsning. Hensynet til forbrukernes økonomi balanseres med samfunnets behov for energisparing.

Det er nødvendig å få på plass en støtteordning også til næringslivet. Å ha svært store prisforskjeller mellom landsdelene er uholdbart i lengden.

Det er komplisert å lage en treffsikker støtteordning som verken setter press på økonomien eller fører til strømsløsing. Det siste vi trenger nå er opposisjonspolitikere som overbyr hverandre og presser på for løsninger som er til skade for både norsk økonomi og energiforsyning.