Er det behov for innovasjon og entreprenørskap i helsetjenesten?
Det norske arbeidslivet står overfor store og fundamentale endringer. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil gjelde helsesektoren, hvor våre studenter vil møte et arbeidsliv preget av omstilling.
Næringslivet generelt etterspør ferdigheter som kreativitet, samarbeid, evne til å ta initiativ, risikohåndtering, kommunikasjon og sosiale ferdigheter. Dette er ferdigheter som helsevesenet i stor grad allerede har i sitt DNA, samtidig som det er all grunn til å øve ytterligere på slike ferdigheter i utdanninga.
Fagbøker kan vanskelig lære studentene hvordan de skal takle det nye og ukjente som kommer rundt neste sving, og svingene i morgen kan bli krappere.
Les også: Frykter mangel på helsepersonell
Det er dagens studenter som er morgendagens verdiskapere. Derfor bør ikke entreprenørskap behandles som noe kun for spesielt interesserte. Entreprenørskap som kompetanse trengs ikke bare for dem som skal starte egen bedrift. Det trengs også når man skal videreutvikle eksisterende bedrifter og organisasjoner.
Kanskje trengs det spesielt i helsesektoren? For vi vet at det vil bli flere og flere pleietrengende i Norge i framtiden og høyst sannsynlig kan vi ikke basere det økte hjelpebehovet på flere hender. Da er det nye og gode løsninger som er resepten! Derfor lærer sykepleierstudentene i Trondheim om innovasjon og entreprenørskap i et godt samarbeid med Ungt Entreprenørskap, og ikke minst sammen med andre eksisterende aktører som utfordrer studentene på reelle problemstillinger i Helse-Norge.
Les også: - Våre nye studenter er de beste noensinne
Mange sykepleiere er løsningsorienterte praktikere. De er ofte alene med ansvaret på ei avdeling som krever tiltak og handling her og nå. Ute i hjemmesykepleien eller på ei sykehusavdeling på helg finnes ikke andre ressurser tilgjengelig enn de du selv kan finne av egne løsninger som må fungere her og nå.
Ved sykepleierutdanningen i Trondheim ønsker vi å få satt innovasjon i et system hvor alle lærer å tenke nytt, nyttig og nyttiggjort.
Hva trenger vi for å gjøre gode innovasjoner i helsesektoren, hvor går vi med en god idé? Hvilke redskap har vi? Hvem kan hjelpe i en innovasjonsprosess? Hvor lite eller stort må det være for at vi skal kalle det en innovasjon?
På innovasjonscampen, som 3. års studentene gjennomfører hver høst, som både er en idékonkurranse og en læringsmåte for kreativitet, utfordres studentene til å komme fram til best mulig løsning på en reell utfordring som helsetjenesten har.
Opptatt av debatt? Les også: 14 dager med alkohol, fest og fyll gjør fadderukene til et mareritt som fører til flere ensomme studenter
Det finnes gode eksempler på innovasjoner i helsetjenesten. I 1954 forsøker den danske sykepleieren Elise Sørensen å hjelpe sin søster som hadde kreft i mage-tarm kanalen. Hun utvikler den første selvklebende kolostomipose. Hun forsto at dette var en god idé og gikk fra firma til firma og fant til slutt en person med kapital som hadde tro på henne; Aage Louis-Hansen, og i 1957 ble Coloplast grunnlagt. Vi forstår hvilken enorm betydning dette har for alle som har stomi.
Et eksempel fra nyere tid er en sykepleier fra Anestesiologisk avdeling på Aalborg sykehus som opplevde at barn som våkner opp fra narkose ofte instinktivt forsøker å rive ut oksygenslange fra nesen. Å våkne opp med surstoffslange er ofte ubehagelig, samtidig kan surstoffmangel hemme helbredelsesprosesser og føre til skader. Hun fikk en idé med å kombinere surstoff og smokk, og denne appellerer til barnas sutterefleks og aksepteres derfor av barn i oppvåkningen. Dessuten kan suging ha en smertelindrende effekt og gi trygghet for barnet. Aalborg sykehus har tatt patent på smokken.
For fem år siden etablerte den trønderske sykepleieren Ann-Kristin Johansen selskapet Dynamisk helse som utvikler et nettbasert opplæringssystem for ansatte i helsevesenet. Systemet skal bidra til at helsepersonell får den kunnskapen de behøver for å føle seg trygge på jobb. Her bidrar Ann-Kristin Johansen og hennes satsing til at alle de 60.000 ufaglærte får en modulbasert opplæringspakke, og på den måten bidrar til bedre kvalitet i helsesektoren.
Mer debatt: Studenter, som allerede lever under fattigdomsgrensa, må bruke 2000 kr av egen lomme for å få praksis
Vi må få mer fokus på innovasjon i helsesektoren. I disse dager går høringsfristen ut for nye retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialutdanningene. Det nye styringssystemets målsetting er at utdanningene selv, tjenestene og brukerne får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningen.
Retningslinjene inneholder seks kunnskapsområder, hvor det siste, men forhåpentlig ikke det minst viktige, er innovasjon, helseteknologi og digital kompetanse. Her sier et av punktene at studentene skal kjenne til innovasjonsprosesser og skal kunne bidra til tjenesteinnovasjon gjennom nytenking og kreativitet.
Dette lover bra for fremtiden. Et eksempel på et mulighetsbilde framover er å få en fast samhandling mellom sykepleiestudenter og teknologistudenter og at studentene skal få muligheten til å bruke tverrprofesjonelt samarbeid for å kunne løse endringene som kommer i helsesektoren fremover.
For innovasjon og entreprenørskap trengs overalt, også i morgendagens helsesektor!
Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten