Jeg tviler sterkt på at jeg er alene om akkurat det.

«Skal du kjøpe, eller?» Det er 2013 og jeg er nyslått lønnsmottaker. Gud og hvermann mener det er på tide å kjøpe leilighet. Det er bare ett problem: Jeg skal på utenlandsopphold. Og gudene må vite hvor i verden en akademiker havner når doktorgraden er i boks.

Dermed ble det å leie, ikke eie. Den gangen syntes jeg det var et smart valg. Du vil ikke tro hvorfor: Jeg var bekymret for å tape penger i boligmarkedet. Dessuten var det skrint med egenkapital på kontoen.

Når politikerne snakker om matprisene, er landbrukspolitikken elefanten i rommet

I etterpåklokskapens lys var det ikke den smarteste beslutningen jeg har tatt, men det ga mening den gangen. Alle økonomer som kunne krype og gå mente at det var bobletilstander i boligmarkedet. Jeg venter til den sprekker, tenkte jeg, for hvis boblen ryker, kommer budsjettet mitt til å ligge igjen som en rykende ruin.

Det var ikke rart jeg - og flere andre - tenkte sånn. Boligmarkedet minnet mest om et absurdistisk teaterstykke. I Oslo gikk 16 kvadratmeter for 2,8 millioner. Vi lo av dem som kjøpte til så spinnville priser.

Ler vi nå? Bare hvis vi har en solid porsjon galgenhumor. For boligprisene steg.

Og de steg.

Og de steg.

Nå selger de som slo til på 2,8 millioner krypinnet med fortjeneste, mens vi andre stirrer tomt inn i sparekontoen. Er det rart vi har et anstrengt forhold til boligmarkedet?

STIGNINGER OG FALL: Stryk det med fall. Det er boligmarkedet vi snakker om Foto: Statistisk sentralbyrå

Det begynner å bli umulig å tro på et prisfall, særlig for oss dedikerte urbanister. Strengt tatt er det ikke vanskelig å forstå. Nordmenn flytter til byer og tettsteder i strie strømmer. Etterspørselen etter hus og leiligheter vokser kontinuerlig.

Ville du kjøpt en bruktbil av Mark Zuckerberg?

Men selvfølgelig sparer vi. Lenge sto pengene mine på en helt vanlig bankkonto, der de sakte, men sikkert ble spist opp av inflasjonen. Sånn kunne det ikke fortsette. 2017 var året jeg skulle inn på aksjemarkedet. Noen klikk senere havnet pengene i fond fulle av amerikanske aksjer. Der kunne de gjøre seg feite.

JA, DET ER HER DET ER PARTY: Den følelsen når pengene dine vokser for første gang. Bildet er fra børsen i New York, på dagen da Dow Jones-indeksen gikk over 25 000 for første gang. Foto: Reuters

Og feite ble de. Kursene gikk oppover. Det var all time highall time high. En hel høst og en halv vinter gned jeg meg i hendene. Dette måtte da være bedre enn å fryse pengene fast i treplanker, vinduer og takstein? Så ble det februar, og kursene stupte.

Men ble det ikke bedre etterpå? Ha ha.

Bare noen uker etter at jeg skrøt av hvor mange voksenpoeng jeg hadde fått av å diversifisere porteføljen ved å investere i framvoksende markeder, bestemte Donald Trump seg for å true Kina med handelskrig. Tusen takk, Donald, det var akkurat sånn jeg og den lille kapitalbeholdningen min ville starte rosévin-sesongen.

Jada, når man

først tar risiko, må man også tåle at verdien svinger. Jeg har vent meg til å kjøpe når børsen faller. Nå kryper kursene opp igjen, men jeg tviler på at mine smågutt-investeringer klarer å holde tritt med prisutviklingen i boligmarkedet. Fingrene er krysset for at verdens Trump-er holder seg på matta de neste årene.

VINTERMØRKE: All time high, sa de. Det kommer til å vokse inn i himmelen, sa de. Foto: Reuters

Snart skal finansminister Siv Jensen (Frp) legge fram en revidert boliglånsforskrift. Finanstilsynet vil stramme inn. Får de viljen sin, blir det vanskeligere å få lån. Bankene får mindre frihet til å se bort fra reglene. Det kan presse prisene ned. Og det er jo bra for dem som vil inn på boligmarkedet, er det ikke?

Streiken er avblåst, pensjonsavtalen er i boks. Det er et sviende nederlag for venstrefløyen

Høyre, KrF og Frps representanter i Kommunal- og forvaltningskomiteen taler Finanstilsynet midt imot. De vil myke opp reglene, slik at det blir lettere for folk som meg å få lån og komme inn i markedet. Problemet? Prisene kommer antakelig til å gå opp.

Hva er best? Det føles litt som å velge mellom influensa og magesjau. Enten blir det vanskeligere å få lån, så vi må spare mer og lenger. Eller så fortsetter prisene å stige, så vi må spare mer og lenger.

Da de nye boligtallene ble sluppet denne uka, fikk vi et nytt halmstrå. Prisene vil ikke stige like raskt som før. Mange boliger har blitt lagt ut for salg, sier ekspertene. Markedet er mettet. Det kommer til å roe seg ned. Statistisk sentralbyrå mener at boligprisene skal flate ut.

Jeg tror det når jeg ser det.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter