En skal ikke ha levd lenge i denne verden for å innse at mennesker er uenige i mangt. Dermed blir det heller snodig når kun ett perspektiv på et vel etablert stridstema skal fremstilles som mulig i Adresseavisens kommentarspalter.
Anledningen for mine skriverier er Maria Cans «De har kommet for å jakte på kvinners kropper» (utgitt 3.8). Bak den fargerike tittelen er temaet den amerikanske høyesteretts nylige lovendring med tanke på abort.
Fra USA til Mexico for å ta abort
I min lesning av Cans kommentar finner jeg ingen ting presist om dommens innhold eller dets juridiske grunnlag. For å forstå hva selve dommen går ut på, så er det behov for både presisjon og nyanser, inkludert kunnskaper om det amerikanske rettssystemet. Det diskuteres ikke, og resultatet blir deretter.
Men kommentaren har annet å by på. Can legger ut om de foraktelige motivene til sine meningsmotstandere. Og hun setter videre dommen i sammenheng med en angivelig «global høyreekstrem bevegelse med en plan». Dette er en kjent medial strategi for å frarøve andres synspunkt enhver kredibilitet.
Derimot kommer Cans eget synspunkt godt fram mot slutten av kommentaren med ordene «kvinners kropper skal ikke være gjenstand for politiske agendaer, det hører ikke hjemme i et liberalt demokrati». Slik jeg tolker Can skal altså politiske stridsspørsmål på hennes befaling unndras de vanlige liberale demokratiske spilleregler. Selve ordene «kvinners kropper» og «grunnleggende menneskerett» anses tydeligvis som tilstrekkelig i seg selv for å unndra abort fra seriøs politisk debatt.
Kvinnebevegelsen må inn i abortutvalg
Absurditeten til Cans standpunkt blir her helt iøynefallende. Jeg antar at det ikke krever ytterligere argumentasjon.
Men det merkelige er at slike dypt intolerante synspunkter på uenighet blir stadig vanligere i norsk presse. La meg her påpeke at forsøket med å forby, utdefinere og demonisere opposisjon er det motsatte av det liberale politiske demokratiets metode. Merkelig nok forfekter Can å ville verne om det liberale demokratiske systemet i kommentaren, og legger til at faren angivelig kommer fra «autoritære» og «høyreekstreme».
Da er det heller kostelig at Can ikke ser den opplagte motsigelsen i det hun selv skriver. Men i et kommentatormiljø med en sterk ideologiske slagside finnes det nok få, om overhodet en eneste, av motstemmer. Det burde være et tankekors for avisen.
Et mangfold av synspunkter burde gå fra å kun være et tema i festtaler til å bli en realitet i norsk presse. Ellers blir det vanskelig å oppfylle kravene til det frie ordskiftet som et ekte demokrati fordrer.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!