Trondheim og Melhus ligger i Norges-toppen i nedbygging av matjord. Nå prøver Malvik kommune å gjøre dem rangen stridig i en dyster, trøndersk statistikk.
Kommunen vil pepre de to sentrale Vikhammer-åkrene med boliger. Er det så ille da? Ja, faktisk. Hvert minutt legges det ned matjord tilsvarende tre fotballbaner på verdensbasis, mens befolkningen øker overalt. Slikt vil vi, eller våre barn eller barnebarn, få midt i fleisen hvis vi ikke vil ta konsekvensene innover oss. Det blir for lite mat og for mange munner å mette.
De to Vikhammer-åkrene, til sammen 70 dekar matjord og korn, tilsvarende 70 000 brød i året, ligger fra riksveien og ned mot toglinja og sjøen. Sentrumsplanen, som nå er ute til høring, legger til rette for at det skal bygges til sammen 600 boliger, høyt og tett.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Klett kveles, men kan få nytt liv
I tillegg er det planlagt cirka 200 boenheter på Vikhammerløkka, samlet estimert antall beboere er 1600 ifølge kommunen, noe som fort passerer 2000, idet barnefamilier er en viktig målgruppe. Kort og godt en helt ny drabantby, etableringer som historisk sett har satt lokalsamfunnet på store prøvelser. Det er mange ting jeg reagerer på i denne planen, ikke minst det manglende landbrukspolitiske perspektivet, den arkitektoniske utformingen og hensynet til miljøet.
Nasjonalt sett er det en målsetting at jordvern skal gå foran boligbygging, men intensjonene blir hele tiden knust av befolkningskåte kommuner som vil høyne skatteinntektene og eiendomsutviklere som vil høyne egen formue. Slik går dekar på dekar matjord tapt.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Kan Melhus bli et hyggelig sted?
Les flere kommentarer av Trygve Lundemo her
«Den aller beste norske matjorda finner vi i dag i tilknytning til noen av de største byene våre på Østlandet, Jæren og rundt Trondheimsfjorden», ifølge Norges Bondelag, som mener at jordvern må være overordnet i all samfunnsplanlegging og all framtidig arealforvaltning.
Hege Ulfeng ved NIBIO skriver i en kronikk i Adresseavisen at trondheimsregionen «ligger i et av Norges viktigste kornområder og kan levere korn til hundretusenvis av brød hvert år».
Og i en annen kronikk: «Hvert år bygger vi ned mange tusen dekar jordbruksareal i Norge. Dette er summen av alle vedtak som gjøres i landets kommunestyrer. Lokalpolitikere i kommuner med store, sammenhengende jordbruksarealer og god kornjord har et særlig ansvar. For å begrense den totale nedbyggingen i landet, må hver eneste kommune være svært restriktiv. Bare da kan vi sørge for at vi har nok areal for matproduksjon i en framtid der verdens kornkamre blir mer usikre.»
Pytt, sier flertallet i Malvik kommunestyre. Slikt angår ikke oss. For det er jo ikke bare på Vikhammer kommunen vil fjerne matjord, en ny travbane skal plasseres på en godt innarbeidet åker.
Vi kan ikke ha hvert vårt Soria Moria slott
Og det er nå engang slik, at jo flere områder som bygges ned, jo lettere oppstår det nye inneklemte jorder, som tas i neste omgang. Slik forsvinner den matjorda som før eller siden slår voldsomt tilbake på menneskeheten, også i Malvik og på Vikhammer.
En utbygging av boliger på disse feltene er jo ikke et behov vi med hytte eller hus på Vikhammer har, tvert imot, de to velforeningene som uttalte seg under høringen for tre år siden, uttalte at de var mot boligbygging på dyrka mark.
Styret Sameiet Vikhov Park uttalte at: «All dyrket mark i planområdet må vernes og beholdes slik det er i dag. Det er svært uheldig om god matjord blir fjernet på bekostning av utbygging.» Vikhammer Vel konkluderte: «Det er ikke knapphet på ledige arealer på Vikhammer. Både på Vikhammer og i Malvik kommune er det mye ledige arealer som kan nyttes til utbyggingsformål.»
Mange har reagert på tettheten og høyden på bygningene som blir foreslått, noe som bryter helt med den nåværende boligstrukturen på Vikhammer med lave boliger.
Det verneverdige gårdstunet på Vikhammer Øvre blir murt inne bak femetasjes blokker og mister mye av utsynet mot sjøen. Asplan som på oppdrag fra kommunen har vurdert virkninger på kulturmiljøet, skriver at «sammenhengen både mot sjøen og Vikhammer Nedre vil bli sterkt redusert». Vikhammer Vel konkluderte for tre år siden med at «leiligheter på 3–6 etasjer i eneboligstrøk i stor grad vil redusere utsikten mot sjøen, føre til dårligere bomiljø og er heller ikke i tråd med tradisjonell byggeskikk i området.»
Mange vil flytte til hytta
Det miljømessige perspektivet er også en del av bildet. Både på Vikhammerskjæret, rett utenfor byggeområdet, og i fjæra innenfor hekker rødlistede fuglearter, noe som bør bekymre kommunen, men som det ikke er lagt noen planer for å beskytte.
Politikere fatter vedtak og snur dem til sin motsetning hele tiden. Så lenge det ikke står et eneste hus på åkrene på Vikhammer, er det mulig å gjøre helomvending. Også politikerne i Malvik kommune har mulighet for å reversere vedtaket og gå fra verst til best i klassen.
I et landbrukspolitisk, arkitektonisk og miljømessig perspektiv er dette forslaget, ja, bokstavelig talt helt på jordet!
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter