Opptakssystemet til høyere utdanning er overmodent for endringer.

Karakterkravene til populære studier er så høye at mange søkere tvinges til å bruke flere år på å forbedre poengsnittene sine. Det er kostbart både for søkerne og samfunnet.

133 000 søkere til høyere utdanning fikk nettopp svar fra Samordna opptak. Nær halvparten av dem fikk tilbud om studieplass på førstevalget sitt. Mange av dem som fikk avslag starter på en årelang poengjakt. I stedet for å komme i gang med utdanningen sin, bruker de tid og ressurser på å forbedre karakterene sine eller på å vente på alderspoengene de får etter fylte 20 år.

Tidligere statsråd for høyere utdanning, Henrik Asheim (H), ønsker fundamentale endringer i det norske opptakssystemet. Han frykter, med god grunn, at alderspoeng fører til utsatt studiestart. Asheim satte i sin tid ned et utvalg som går gjennom opptakssystemet.

I en kronikk i Aftenposten skriver utvalgsleder Marianne Aasen at det må bli lettere å komme raskt i gang med studiene. Utvalget skal legge fram sin rapport i desember, men allerede nå varsler Aasen at utvalget vil vurdere både andre opptakskriterier enn kun karakterer, samt begrensninger i bruk av privatisteksamener.

En løsning utvalget har sett på, er å supplere karakterbasert opptak med opptaksprøver. For noen utdanninger kan erfaring og personlige egenskaper også si mer om hvem som er best kvalifisert for profesjonen enn karaktersnittet fra videregående skole, privatisteksamener og alderstillegg.

Fordelen med karakterbasert opptak er at det oppfattes som et rettferdig system som er likt for alle. Men et system som er basert på at mange må ta opp et eller flere fag som kanskje ikke engang er særlig relevant for den framtidige yrkeskarrieren, favoriserer unge som har foreldre som kan støtte dem økonomisk.

Dagens minister for høyere utdanning, Ola Borten Moe (Sp), deler bekymringene om dagens opptakssystem med sin forgjenger. Det er positivt. Vi legger til grunn at han og regjeringen vil vurdere utvalgets forslag til systemendringer med åpent sinn.