Når en av byens store malere forleden ytret seg tordnende negativt om vår ordfører, var dette en ytring som ligger i selve kjerneområdet for ytringsfriheten.

Vi har en grunnlovfestet rett til å ytre oss her i landet. Noen, særlig hvite menn litt oppe i åra, synes å tro at dette betyr at man kan si, skrive eller tekste hva som helst om hvem som helst. Slik er det ikke.

Det er straffbart å true andre, og å komme med diskriminerende eller hatefulle ytringer. Høyesterett har nettopp fastslått at det er straffbart å kalle noen «jævla neger» i en krangel, selv om vedkommende faktisk var mørkhudet. Kommentarfeltene på nettet oser jo av straffbare ytringer, som altfor sjelden blir anmeldt.

På den annen side har politiet mer enn nok å gjøre; jeg har all forståelse for at de ikke rykker ut med blålys og håndjern for å finne ut hvem som sendte en tekstmelding i fylla for to år siden.

Her er Håkon Blekens innlegg: Åpent brev til Ap-ledelsen

Den sentrale bakgrunnen for ytringsfriheten, er viktigheten for demokratiet av at det kommer fram kritikk av myndigheter og andre med makt. Når en av byens store malere forleden ytret seg tordnende negativt om vår ordfører, var dette en ytring som ligger i selve kjerneområdet for ytringsfriheten. Dette var ikke personangrep eller sjikane, ytringen gjaldt ikke Ottervik som person. Det var en ramsalt meningsytring om byens mektigste politikers utøvelse av ordførerrollen. Kritikken av ordføreren var utvilsomt ikke konstruktiv. Men ytringsfriheten omfatter også rent negative ytringer.

Ytringsfriheten er under press fra flere hold. En side ved dette er at noen mener at «krenkende» ytringer må få konsekvenser; man kan jo føle seg krenket av så mye. Livet er nå likevel engang slik, at man må bite i seg en del ytringer man ikke liker. Det er klart innen rammen av ytringsfriheten å krenke noen, så lenge man holder seg unna det diskriminerende og hatefulle. Diskusjoner blir dessuten bedre med en smule høflighet og respekt.

Opptatt av debatt? Les også: Plutselig dukket naboene i borettslaget opp med raker, hekksaks og helt rene hagehansker

Men det blir lett feilslått hvis ytringer man føler seg krenket av forsøkes rammet med sanksjoner. Noen mente forleden at en jusprofessor burde fjernes fra jobben fordi han mente politiet ikke burde bruke tid på Åre-tekstmeldingen, en slik mening ble opplevd som krenkende. Da er noen på villspor. Det samme gjelder når noen mener at maleren må be ordføreren om unnskyldning, eller at Adressa ikke burde tillate at hans mening kom på trykk. Da vil man begrense ytringsfriheten. Bedre er det om den krenkende tar til motmæle – altså selv bruker ytringsfriheten mot den man mener seg krenket av.

Ille er det også at vi har arbeidsgivere som forsøker å legge bånd på de ansattes rett til å ytre seg om arbeidsplassen eller om de politiske aspekter ved virksomheten. De ansatte har jo en lojalitetsplikt, må vite, og denne plikten dras ut som en gummistrikk av enkelte arbeidsgivere. En sykehusansatt kan få dask på lanken for å mene noe om organiseringen av sykehuset eller regjeringens helsepolitikk. En lærer risikerer å måtte stå skolerett for å ha uttalt seg om skolen eller om utdanningspolitikk. Dette skaper et klima, som uansett verdier og retningslinjer kan legge en klam hånd over berettiget kritikk.

Mer debatt: Trafikkavgift er mer rettferdig enn bomavgift

De ansatte har nemlig ytringsfrihet. Jo da, de har også en lojalitetsplikt mot arbeidsgiver. Men det går en grense, som har å gjøre med hvor høyt oppe i organisasjonen man er, og hvordan man ordlegger seg. Saklig formulert systemkritikk kan enhver vanlig ansatt lovlig komme med. Det har undret meg hvordan lærere, sosialarbeidere og NTNU-ansatte privat kan boble over av kritikk etter en pils eller tre (ja, til og med i edru tilstand), mens de utad er stumme som østers. Alle bussjåfører synes dessuten tydeligvis at metrobussen er et smart påfunn; merkelig.

Trondheim kommune skriver for sin del på sitt nettsted at kommunen er en organisasjon hvor ingenting er så hellig at det ikke lar seg diskutere. «Ytringsfrihet betyr at vi aldri pålegges munnkurv, og den enkelte har et personlig ansvar for å sette søkelys på forhold som er problematiske og på muligheter for forbedring.»

Så flott! Men i det offentlige rom synes visst de ansatte ikke at noe som helst er problematisk i kommunen. Flott, det også. Eller?

permitor@hotmail.com

Hør våre kommentatorer og gjest Ola Lund Renolen snakke om MDG-landsmøtet, trondheimspolitikken, Giske og Støre

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

«Ytringsfriheten er under press fra flere hold» skriver Tor Langbach.