Vi må stille de samme kravene til arkitektoniske kvaliteter til nye bygg på Flatåsen som vi stiller til Bakklandet eller bryggerekka. I dag følger vi ikke vedtatte planer, og vi svikter bydelene.
Til tross for store naboprotester, innsigelser fra Statsforvalteren, advarsler fra Byantikvaren, soleklare anbefalinger fra fagadministrasjonen og stikk i strid med alle vedtatte planer og føringer, har det politiske flertallet i Trondheim med Ap, H, Sp og Frp i løpet av få måneder vedtatt flere nye bydelssentra hvor hensynet til fortetting og kortsiktig profitt trumfer kvalitet, gode byrom, arkitektoniske kvaliteter og kommunens egen byutviklingsstrategi. En strategi som ble vedtatt så seint som i desember 2020. Det fins ingen formildende omstendigheter ved at det politiske flertallet i Trondheim legger opp til en så elendig byutviklingspolitikk i en så viktig sak for byen.
– Kortsiktig profitt trumfer alle andre hensyn
Grunntanken i Trondheims nye byutviklingsstrategi er god: Vi kan ikke reversere et halvt århundre med utarming av sentrum og spredt bosetting på bilens premisser. Derfor skal vi styrke sentrum ved å legge til rette for at flere velger å bosette seg der, samtidig som vi skal bygge opp lokale sentra i bydelene som er naturlige møteplasser for dem som bor der.
En slik strategi har mange mål. Den skal bidra til å redusere behovet for transport, spare natur og matjord, og til å skape gode og bymessige bymiljøer i hele kommunen. I tillegg forplikter den oss på at vi bryr oss like mye om bydelene som om Midtbyen, og at kravene til at nye bygg skal se fine ut, er like sterke som om det gjaldt et prestisjebygg i sentrum.
Sa ja til ny snarveg i Trondheim
Det er kanskje i overkant optimistisk å se for seg at alle bydeler i Trondheim skal se ut som Bakklandet eller bryggerekka. Men dersom vi forplikter oss, skritt for skritt, over lang tid og med klare og ambisiøse mål for øye, vil resultatene komme. Det krever god planlegging, helhetlige planer, høye ambisjoner og politikere som forplikter seg på de planene de selv er med på å vedta.
Men allerede et år etter at byutviklingsstrategien ble vedtatt, er svikten total. I november vedtok bystyret i Trondheim nytt bydelssentrum på Hallset, hvor kommunedirektørens forslag og alt av kommunens vedtatte planer ble satt til side til fordel for et fjorten etasjers høyhus. Det er stikk i strid med alt politikerne i Trondheim tidligere har vedtatt av helhetlige og langsiktige planer for området.
«En total fallitterklæring fra det politiske Trondheim»
Det bærende argumentet for utbyggers høyhus var at prosjektet ellers «ikke er økonomisk gjennomførbart». Uten å vise til et eneste regnestykke. Det burde være en parodi på halsbrekkende dårlig byutvikling, men i Trondheim står det faktisk svart på hvitt i sakspapirene. Det er lenge siden jeg har sett et grellere eksempel på at kortsiktig profitt trumfer hensynet til helhetlig byutvikling i Trondheim.
Dessverre har klimaargumentet lenge blitt brukt taktisk både av utbyggere og politikere for å få lagt på et par ekstra etasjer enn det planene egentlig tillater. Fortetting er god klimapolitikk. Men god klima- og miljøpolitikk er også å skape attraktive by- og bomiljø, hvor folk ønsker å bo, og som kan vises fram for tilreisende med stolthet. Det er politikernes ansvar å veie disse hensynene opp imot hverandre slik at resultatet blir godt for flere enn utbyggers lommebok.
Vi vet at det fins mange måter å fortette på som gir gode byer å leve i. Lav trehusbebyggelse kan gi like høy tetthet som høyhus, og tradisjonell kvartalsbebyggelse i fire-fem etasjer er vel så effektivt som frittstående bygg på åtte. Det gir muligheter for å bygge på måter som passer byen, landskapet og menneskene som skal bo der. Med NTNU har vi mange av landets fremste byplanleggere i vår egen midte. Vi har ingen unnskyldning for å svikte på dette.
Allikevel er det nettopp det som skjer. Jeg hadde håpet at eksempelet Hallset var et arbeidsuhell. Men i bystyrets aprilmøte ble det nye lokalsentret på Saupstad vedtatt etter samme lest – stikk i strid med kommunens arealplan, mot innsigelse fra statsforvalteren, i strid med en mengde høringssvar og kommunedirektørens soleklare anbefalinger.
Det skal ikke gå an at selve grunnlaget for de nye bydelssentraene vedtas over bordet uten en eneste plan for hvordan vi vil at byen vår skal se ut. Det skal ikke gå an å bygge et sentrum på en så lemfeldig måte. Dersom en hvilken som helst utbygger kan bruke klimaargumentet for å få bygd høyhus i Trondheim i strid med vedtatte planer og føringer, går vi ei stusslig og grå framtid i møte, i en by som ellers har så mange og stolte byggetradisjoner å vise til.
Byutviklingsstrategien er tidenes mulighet til å gjøre hele Trondheim til en fin by, med bykvaliteter over hele byen og ikke bare i sentrum. Men da må vi stille de samme kravene til arkitektoniske kvaliteter som om vi skulle bygge Bakklandet og bryggerekka på Flatåsen. Hvorfor er det så utenkelig å forestille seg at lokalsentret på Hallset burde være så fint at vi vil invitere utenlandsgjester for å se på det? Hvorfor er vi mer opptatt av kvalitet og helhet i Midtbyen enn i bydelene?
Det gir ingen mening, og det synes åpenbart ikke de som bor i bydelene heller – bare les høringssvarene og protestene som kommer til uttrykk i avisa, eller snakk med folk som bor der og ikke bare utbyggerne. Men det krever politikere som forplikter seg til å følge vedtatte planer, at arkitektoniske kvaliteter vektlegges både på administrativt nivå, av utbyggere og av politikere, og at beboere faktisk lyttes til.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe