La oss kalle det «hverdagsbarnevern». Da har plutselig du og jeg også et ansvar.

De fleste barn og unge i Trøndelag har det trygt og godt. Vi trenger imidlertid ikke se langt utover våre landegrenser før vi kan se at dette ikke er noen selvfølge.

I det siste er det også rettet kritikk mot Norge for et barnevern som er «for strengt», og at barn altfor lett blir tatt bort fra sine biologiske foreldre.

I 2015 fikk 4317 barn (0-22 år) i Trøndelag en eller annen form for hjelpetiltak fra det kommunale barnevernet. Samme år mottok barnevernet i Trøndelag 4133 meldinger, der den som meldte er bekymret for at barna ikke har det bra. Disse tallene har økt de senere årene.

Den siste tiden har det vært mye fokus på at barnevernet bryter loven. I den senere tiden har tilsynssaken i Værnesregionen blitt mye omtalt. Men også andre tjenester har hatt store utfordringer, hvor systemsvikt ofte er en betegnelse som brukes.

Dessverre har vi også lest om tragiske enkeltsaker som beveger oss alle. Det er enkelt å være enige om at vi ikke skal ha det slik. Men for å kunne komme videre må vi også være samstemte og omforent om hvor vi vil! Er barn og unges rettssikkerhet viktig nok?

Som tilsynsmyndighet er vi satt til å følge med på det som skjer. Vi skal sikre at de lover og regler som gjelder blir etterfulgt og lagt til grunn når tjenester, hjelp og ytelser blir gitt.

Sykepleierne ved St. Olav er bekymret: Regjeringens «mer til sykehusene» vises ikke her hvor pasientene er

Her er to eksempel på at folk fremdeles svever i den villfarelsen at de eier sine barn

Når dette ikke er på plass, er det vår jobb og plikt å si ifra. Dette er likevel ikke nok. Vi skal også være med å bidra til forbedring, og dermed sikre at hjelpen blir slik den skal være.

Som tilsynsmyndighet har vi flere muligheter til å reagere når «det ikke er bra nok». Vi kan gi råd og veiledning, og vi kan gi pålegg og bøter.

I en større tilsynssak i Midtre Namdal anmeldte vi eierne av tjenesten – det er eierne som til syvende og sist har ansvaret for om tjenestene er gode nok og innenfor lovens krav.

Når Riksadvokaten ila den historiske foretaksstraffen, var han særdeles tydelig på det ansvar som ligger til eierne av tjenestene og ikke minst de ansvarlige lederne – man kan ikke skylde på andre!

Vår erfaring tilsier at det er behov for å gjøre mer, og på andre måter enn før. Da er det viktig at vi evner å være kritiske til oss selv, det er ofte da nye ideer og nye veger skapes. Samtidig er det viktig at vi beholder barne- og unge perspektivet slik at de får dekt sine behov og rettigheter.

Barnas beste må alltid være vår rettesnor, i tråd med FN sin barnekonvensjon.

Det er mange som kan bidra til at barn og unge opplever å leve trygt og godt. Et liv hvor de kan få være barn, utvikle seg selv og sine evner.

Som nevnt tidligere øker antall bekymringsmeldinger til barnevernet. På mange måter er dette bra. Ja, det betyr at flere ser og bryr seg, noe som er viktig slik at barnas behov og vern blir ivaretatt. På den andre side må vi også kunne stille spørsmål om dette er uttrykk for en samfunnsholdning hvor det viktigste er å varsle, og i mindre grad være med på å ta ansvar.

Les også debattinnlegget: Noen ganger har jeg tatt meg selv i å vise fingeren til bilister som kjører på rødt over fotgjengerfeltet

Vi ser dessverre at det i flere saker kommer til syne en holdning som viser at så lenge man har meldt fra om sin bekymring, ja, så har man gjort sitt. I fjor døde et barn av sult i Oslo. Det samme kunne også ha skjedd i Trøndelag, dessverre.

Godt meldt er ikke nok – det handler også om godt gjort!

Det er ikke bare hjelpeapparatene som har ansvaret. Nærmiljø, familie, naboer, frivilligheten osv. kan også bidra. La oss kalle det «hverdagsbarnevern». Da har plutselig du og jeg også et ansvar.

Det skal ikke være noen tvil om at vi skal verne om barn og unge. Noen ganger må det offentlige ivareta barnas rettssikkerhet fordi de voksne, som de bor og lever sammen med, ikke er i stand til å sikre dette. Da skal vi være takknemlige for alle de som hver dag stiller til tjeneste for å jobbe i et barnevern som «alle» mener noe om. De som jobber der utsettes for svært store og komplekse saker. De fatter viktige avgjørelser, hvor meningen er til det beste for barna.

Det er også en del foreldre som mangler evner og forutsetninger til å være foreldre. Dette kan skyldes mange ting, men om man aldri har lært hvordan man skal gi omsorg, sette grenser, skape trygghet mm vil det ofte være vanskelig å skulle gjøre dette selv.

Les også kronikken: Slik kan dine julegavekjøp bli mer klimavennlige

Jeg har stor tro på et barnevern som i fremtiden bruker mer av sine ressurser og kompetanse til å bistå disse foreldrene og familiene. Gjennom trening, veiledning og oppfølging kan mange foreldre selv gi god nok omsorg for sine barn. Her kan familie og nettverk også være viktige støttespillere.

De siste årene er barnevernet betydelig styrket. Kanskje er det slik at man ønsker at utfordringene skal forsvinne bare man bruker mer penger, men realitetene består av mange flere og viktige faktorer. Om ansvaret ikke er forstått og inderliggjort av eierne, nytter det ikke.

Likeledes må de som er ledere ha god styring på det de driver med: lede tjenestene og sine ansatte fremover slik at de vet hvor de skal, hva som er viktig og hvordan dette skal løses. Ledere som setter inn nødvendige kompetansetiltak, prioriterer riktig og har klare og tydelige holdninger til hva som skal prege tjenestene.

Til syvende og sist handler kanskje dette aller mest om hvilke ambisjoner vi som samfunn skal ha for dem som er mest sårbare og utsatte – hvor vi også erkjenner at det handler om langt mere enn barnevernet.

Vi må aldri glemme at dette handler om enkeltmennesker, mine, dine og våre barn. Om flere hadde tenkt at dette er mitt barn, hadde vi kanskje ikke opplevd at så mange fraskriver seg ansvar, eller hva?

Hør våre kommentatorer oppsummere nyhetsuka med Venstres Jon Gunnes som gjest i studio.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

foto
Kronikkforfatteren: Erik Stene er velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Foto: Levin Nestvold jr.