Rett før sommerferien lyttet jeg på KS sin podkast «Der livet leves». Der hørte jeg direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø, si at det er «lett å snakke seg inn i en streik» – og at «det å dyrke misnøye er ganske enkelt». Gangsø sa til og med at «det er ingen som noen gang har tjent penger på en streik, eller fått noe mer ut av en streik». Hva er det slags arbeidsgiver som uttaler seg på denne måten? Jeg har vært med en stund i fagbevegelsen, men aldri hørt slike uttalelser. For nei, Gangsø, det er slett ikke lett å snakke seg inn i en streik. Det er et tungt ansvar, men et avgjørende viktig virkemiddel i norsk arbeidsliv. Som Gangsø med sine uttalelser forsøker å undergrave.

Det jeg hører er en arbeidsgiver som sier at det ikke er nødvendig med lærerutdanning for å jobbe som lærer i norsk skole, som angrep lærernes arbeidstid i 2014 og som nå lar lærerne være lønnstapere for sjette år på rad.

Dette skjer samtidig som at antallet som har fått tilbud om plass på lærerutdanningene synker for tredje året på rad og at nesten hver femte som jobber som lærer i skolen mangler lærerutdanning, ifølge SSB. Det er alvor.

I et leserinnlegg på Midtnorsk debatt 29. august skriver regiondirektør i KS Trøndelag, Anniken Kjær Haraldsen, at det ikke er lærermangel i Norge. Hun skriver også at unge nyutdannede lærere er vinnere i lønnsoppgjøret.

Dersom lærerne hadde vært lønnsvinnere i tariffoppgjøret, hadde vi selvsagt ikke gått til det alvorlige skrittet å ta ut våre medlemmer i streik. Vi ønsker ikke streik og vi kan avslutte streiken så snart KS kommer tilbake med et bedre tilbud. Når lærerne er lønnstapere for sjette år på rad, samtidig som vi har en lærerkrise, var vi nødt til å sette ned foten. Vi forstår godt at dette setter mange elever og foresatte i en krevende situasjon, og det er sterkt beklagelig, men denne streiken må KS ta ansvaret for.

Det er riktig at startlønna er gitt et løft, og det er bra, men alle kommunalt ansatte har fått en garantilønnsøkning, ikke bare lærerne, selv om det kan virke slik på KS. Samtidig er de automatiske lønnstilleggene etter både to og fire år fjernet, og begynnerlønnen tilsvarer den de før ville hatt med seks års ansiennitet. Med andre ord får de sine egne penger – bare noen år tidligere.

Det er ingen tvil om at lærernes lønn har vært nedprioritert både på kort og lang sikt. Det er grundig dokumentert i rapporter som også KS har vært del av. Fornektelsen til KS er ikke bare et merkelig skue, men grep som kan få alvorlige konsekvenser for skolen som er en av bærebjelkene i velferdsstaten.

At det ikke er noen lærermangel har gått på repeat fra KS de siste månedene, men at de gjentar det, gjør det ikke mer riktig. Tall fra Statistisk sentralbyrå for lærerkompetanse viser at det er over 16 prosent av årsverkene i grunnskolen og over 20 prosent av årsverkene i videregående opplæring som mangler lærerutdanning. Haraldsen og KS har bagatellisert lærermangelen over tid, og det rimer svært dårlig med de politiske ambisjonene for utdanningssektoren. Det er alvorlig for elevene som ikke får den undervisningen og oppfølgingen de fortjener og har krav på. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de ønsker å redusere andelen ukvalifiserte i undervisningsstillinger. Hvordan regjeringa skal nå disse viktige målene med KS som arbeidsgiver for lærerne, er neimen ikke lett å se.

Jeg oppfordrer politikere til å sette seg godt inn i hva denne streiken handler om. Og ta grep. Det handler om fremtidens skole.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.