På vei inn i trangere økonomiske tider blir vi vanlige dødelige lønnsmottakere bombardert med ulike former for sparetriks, økonomiske råd eller andre tips som skal gjøre hverdagsøkonomien så mye bedre. Felles for tilnærmet alle økonomiske saker er at de er unyanserte, kanskje til og med elendige. Derfor har jeg laget en liten liste så vi kan avkle de dårlige sparesakene du leser om i media:

1. Forbrukerøkonomene: Alle de store bankene har ansatt egne forbrukerøkonomer. Hele poenget med disse stillingene er å fremstå som den vanlige lønnsmottakerens beste venn, og de kommer gladelig med masse sparetips når journalistene spør. Problemet er bare at disse forbrukerøkonomene er markedsføringsmiddel for bankene. Det er derfor de gir deg tips om å droppe å kjøpe kaffe latte hver dag, eller kjøpe rimelige merker på butikken.

Jonas Ali Ghanizadeh Foto: Privat

Men, siden de er bankenes reklameplakater, vil du sjelden eller aldri høre at de gir deg råd om at du bør forhandle knallhardt med bankene slik at du får ned renta på eventuelle lån du har. Eller at du bør gå en runde med forsikringsselskapene nesten hvert år, så du er sikker på at de ikke skrur opp prisene og håper at du lar det passere. Vi kan spare enormt med penger på å være illojale mot bankene. Men,det forteller ikke bankenes forbrukerøkonomer deg.

2. Boligkjøperne: Boligmarkedet kan være en stor stressfaktor for mange. Spesielt for førstegangskjøpere i større byer er det nærmest en uoverkommelig oppgave å skulle kjøpe seg et sted å bo, og enda verre om du vil ha plass til å stifte familie. Boligprisen har steget vanvittig mye mer enn lønnsveksten de siste tiårene. Dette har gjort at det i Oslo bare er 1,7 prosent av boligene til salgs som en sykepleier har råd til.

Frykt ei, journalistene elsker å lage suksesshistorier av folk som på tross av alt dette har klart å kjøpe seg en bolig. Problemet er at om du leser nøye etter, vil du i nesten alle disse sakene finne en liten tekst om at de unge førstegangskjøperne enten har fått hjelp foreldrene sine, eller spart alt av lommepenger siden før de var konfirmert. Kanskje overskriftene bare burde vært: «Fikk kjøpt bolig takket være foreldre? Det er viktig å bli født inn i en familie med formue».

3. Supersparerne: Hvor ofte har du ikke sett overskrifter om den «helt vanlige» familien som sparte 100 000 kroner på ett år? Disse sakene er typisk ment å skulle inspirere andre til å spare penger. For, som superspareren ofte sier, er dette noe alle kan få til bare de vil det nok. Ofte følger det med noen ganske intetsigende sparetips.

Men det som alltid mangler, er informasjon om hvor stor inntekt og gjeld supersparerne har. Det er ikke spesielt vanskelig å spare masse penger om du har høy inntekt og lav gjeld. Kanskje fra et arvet hus? Det er ikke like lett om man er lavtlønnet, aleneforelder eller ufør. Det er ikke alle som kan bli supersparer, og journalistikken om disse problematiserer ikke ulikhetssamfunnet som Norge har blitt. Drevet av det dysfunksjonelle boligmarkedet og skattefri overføring av store formuer mellom generasjoner.

Store systemiske faktorer spiller inn. Vi har voksende ulikhet, vi gir store skattemessige fordeler til boligeiere i sentrale strøk. Fordeler som leietakere og boligeiere i distriktene ikke får nyte godt av. Dette er en ulikhetsmaskin.

Vi fortjener derfor en journalistikk som spør de litt kleine, men nødvendige spørsmålene når de skal lage økonomisaker. Hvor mye tjener du egentlig? Hvem kausjonerte for lånet ditt? Hvorfor har banken du jobber for så høye renter?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe