Å ha orden i egen sjappe forutsetter at man styrer den. Det bør vi la arbeidere gjøre.
Arbeiderstyrte bedrifter er ingen ny idé. Tvert om, å samles om å produsere det man spiser, drikker og trenger å leve er kjernen i menneskelig sivilisasjon. I moderne tid forholder det seg imidlertid annerledes. For det første produserer man ikke det man selv, eller det andre trenger, man produserer det som kan skape profitt. Deretter gjør man heller ikke dette sammen, men for noen andre.
Disse to premissene er noen av de sentrale karakteristikkene ved dagens økonomiske system. Vi produserer varer for videresalg for å oppnå lønn av en eier, som så selger disse varene videre og tar en del av profitten.
Gjennom et Nav-tilbud fikk Gøran livet på stell
Naturlig nok vil personen ofte arbeide selv, i alle fall i mindre bedrifter, men dette er under nesten enhver omstendighet noe som kun utgjør en relativt liten andel av det totale arbeidet som går inn i verdiskapningen som gir mulighet for å profittere på den aktuelle virksomheten.
For det første er dette umoralsk: Personer med tilgang på kapital, eller midlene nødvendig for å starte en bedrift, får tilgang til mer penger enn den jevne lønnsarbeider. Naturlig nok er det unntak her også, alle fall i et land som Norge.
Her er ikke kapital utilgjengelig om man sparer en stund, men den overveldende tendensen er at folk født inn i gode omstendigheter (som for eksempel det å bli født i Norge) får muligheter til akkumulasjon av profitt og mer kapital som en majoritet av verdens befolkning ikke har.
LES KOMMENTAREN: Når plikten kaller
For det andre er det svært irrasjonelt. Kjernen i menneskelig sivilisasjon er tross alt samarbeid, men hva skjer når man jobber for noen andre heller enn sammen? Svaret er naturligvis at det oppstår en grunnleggende interessekonflikt. Ekstremt overforenklet består denne i at arbeidere har incentivet til å skaffe seg mer penger, det samme incentivet som eieren har. Dette får alle former for konsekvenser, ettersom - i motsetning til alminnelige varer på et marked - kan aldri arbeidskraften din separeres fra din villighet til å arbeide, din kropp.
Dermed må eieren sørge for at du arbeider så mye som mulig, mens du i varierende grad har det samme incentivet. Dersom du jobber, har du alltid det fundamentale problemet som ligger i at din lønn (eller andre goder) er eierens tap av profitt.
LES FLERE AV HARRY TILLERS KOMMENTARER HER
Dette gir grunnlag for både moderne og eldre klassekamp og er årsaken til fagforeningenes eksistens. Naturlig nok har det en hel rekke andre konsekvenser også, men la meg holde dette frem som den sentrale i denne omgang. Måten å løse det på er enkel nok: La arbeiderne arbeide sammen for det samme målet, og ikke for noen andre. Sagt annerledes: La arbeiderne styre bedriften selv.
Organisatorisk betyr ikke dette stort mer enn at heller enn å la antallet aksjer bestemme hvor mange stemmer du har under selskapets generalforsamling, så lar man den enkelte arbeider ha én stemme hver. Dette kan naturlig nok modifiseres, men det sentrale poenget er at eierskap frarøves de med forutsetningene for å opparbeide seg kapital og overtas til majoriteten av verdens befolkning.
Nå vil nok ekte sosialister kritisere meg for at arbeiderstyrte bedrifter er revisjonisme som ikke bidrar til å kaste borgerskapet – vi har eksempler på kooperativer som driver like kjipt som den jevne kapitalstyrte bedrift. Nyklassiske økonomer vil på sin side kritisere forslaget for å ikke være verken mer effektive eller på andre måter bedre enn kapitaleide bedrifter.
Begge disse innsigelsene stemmer i utgangspunktet. Arbeiderstyrte bedrifter er ikke direkte revolusjonære så lenge de eksisterer innenfor en kapitalistisk markedsøkonomi der selv en slik bedrift må produsere for profitt heller enn å «overleve» og fortsette å gi sitt nærmiljø varene og tjenestene de trenger.
Utdanningsdirektør Vegard Iversen mener karriereveiledningen må starte tidlig i grunnskolen.
De er heller ikke konkurransedyktige i de aller fleste situasjoner ettersom de har svært mye mindre kapital tilgjengelig til å ekspandere og å underby konkurrenter for å etablere markedsdominans, enn en kapitalstyrt bedrift.
Derimot er de vesentlig mer stabile. En betydelig større andel av kooperativer i Sør-Europa overlevde finanskrisen enn den jevne kapitaleide bedrift, som gjerne flyttet arbeidsplassene til deler av verden med billigere arbeidskraft.
Arbeiderstyrte bedrifter er en måte å venne folk til at vi kan leve i en verden der du selv bestemmer over hvordan majoriteten av arbeidsdagen din ser ut. Demokratiet kan ikke bare oppleves en gang i året: Det må oppleves hver eneste dag. Først da kan man ta demokratiet på alvor, og styre sjappa selv.