Tordenskjoldsgate mandag formiddag. Jeg vil bare forsikre deg om at det går bra med jenta, og jeg håper det går bra med deg også. Jeg snudde meg vekk et sekund på gangveien for å se etter lillebror på syv, i det neste sekundet hører jeg et smell og datteren min og du og sparkesykkelen ligger på veien.

Min første reaksjon var dessverre å kjefte på deg. Jeg vet jeg prøvde å forklare deg det etterpå, at jeg ble bare så redd at jeg ble sint. At i et øyeblikks angst kom løvemammaen ut, og du var fienden. Etterpå så jeg hvor lei deg du var, hvor redd du var for å ha gjort alvorlig skade.

Jeg vil takke deg for at du stoppet og tok ansvar. Jeg vil takke deg for at du, til tross for at uhellet var ute, var moden nok til å sjekke at liv og helse var i orden. Det er mange, selv voksne som ikke hadde gjort det. Denne gangen slapp vi unna med en smell i nakken, sår og skrubbsår på ben og armer. Neste gang er vi kanskje ikke like heldige, hverken du, jeg eller min datter.

Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg ser for meg at du kom i normal sparkesykkelfart, og at jenta mi sikkert snudde brått, dagdrømte eller skiftet retning. Du trodde det var trygt, men det er ikke trygt fordi det er et barn. Dette lærer vi alle om når vi tar førerkortet. Hvor uforutsigbare barn er i trafikken, hvordan hørselen deres ikke er utviklet nok til å høre hvor farer kommer fra.

Du lærte dette på den harde måten i dag. Men jeg håper alle andre som benytter seg av el-sparkesykkel, eller som har tenåringer som deg, informerer barna sine om nettopp dette. Å ta hensyn til de som er små. Å ikke stole på dem, for selv om det ser trygt ut, så er det nødvendigvis ikke det.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe