Vi vet skremmende lite om hva som oppnås med norsk bistand.

Det er over 65 millioner mennesker på flukt fra krig og forfølgelse, og det er bred enighet om at Norge skal hjelpe dem som trenger det mest.

Aldri før har Norge gitt så mye i bistand med over 30 milliarder kroner i året. Norge bidrar også i flyktningkrisa og skal ta imot 8.000 syriske flyktninger i løpet av tre år.

Men Norge kan verken integrere eller hjelpe alle verdens flyktninger. Derfor er det nødvendig å omstille norsk bistand, slik at den virker langsiktig.

Langsiktig bistand må være bistand som hjelper flyktningene der de er. Altså i nabolandene og i hjemlandet. Dersom vi skal lykkes med å hjelpe de der de er, må vi satse på de unge. Hvert år bygges det skoler med norsk bistand. I fjor brukte Norge en halv milliard norske kroner på å bygge skoler i Syria og nabolandene.

Fikk du med deg kronikken som krever at NTNU skal si unnskyld?

Skoleutbygging skal være hovedtema i april, da arrangerer Norge en internasjonal syriakonferanse i Brussel. Mange bistandsarbeidere glemmer å se på innholdet i skolen. Skolens grunnfundament er alle enige om. Men innholdet i skolen må diskuteres, for den er ganske mangelfull.

Alle skolene som bygges må ha entreprenørskap som et felles fag og det må satses på unge gründere, både på ungdomsskole og videregående skole.

Aldri før har det vært flere unge i verden og andelen er økende, spesielt i utviklingsland.

En fjerdedel av verdens befolkning er under 15 år, alle land som har en humanitær krise bør se på unge som en ressurs. Unge i utviklingsland må få kunnskap og muligheter innen entreprenørskap. Norsk bistand må aktivt bidra til å skape en mer effektiv og langsiktig bistandseffekt, gjennom godt innhold i skolen.

Les også Snorre Valens kommentar: «18.000 mennesker har fått færre muligheter, mindre håp, og tyngre liv»

Det er mange unge som ønsker å skape sin egen arbeidsplass og å gjøre en forskjell i sine kriserammede hjemland. De kan være gründeren som løser landets og verdenssamfunnets kriser og framtidens utfordringer. Utfordringer innen klima, økonomi, teknologi, og demokratisk samfunnsutvikling.

Unge mennesker kan bidra positivt til et lands utvikling dersom de har tilgang til utdanning som satser på entreprenørskap. Norsk bistand og næringsliv må bidra til å stimulere gründervirksomhet blant ungdommer i utviklingsland.

FNs befolkningsprognoser viser at vi blir 9,7 milliarder mennesker i 2050. Både i utviklingsland og her hjemme i Norge har vi utfordringer med stor arbeidsledighet. Mange sliter med å komme inn i et trangt arbeidsmarked og få vet at de snart får en milliard flere konkurrenter.

Les også Signert-kommentaren: Full texas i underlivet

Dette vil skje i det internasjonale arbeidsmarkedet i de neste to, tre generasjonene. Den internasjonale arbeidsstaben har vokst med over en milliard på én generasjon.

Det er forventet en kraftig befolkningsvekst og da øker også tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Det skjer en massiv automatisering og digitalisering av arbeidsplasser. Det er bare snakk om tid før dagens arbeidsmarked er ugjenkjennelig.

Verdenssamfunnets bistand er verken tilstrekkelig, eller særlig effektiv for dagens millioner av flyktninger.

FN har bedt om 20 milliarder dollar til å hjelpe dem som er i nød, men bare 20 prosent av pengene har faktisk kommet inn.

Les også kronikken: Pasientblikket nedenfra

Avstanden mellom de midlene som behøves og den hjelpen som verdens land stiller opp med har aldri vært større.

Ifølge FN er det en nedgang i finansieringen, samtidig som behovet for humanitær bistand øker og er rekordstort.

Verden rammes regelmessig av humanitære katastrofer og antall mennesker som trenger humanitær bistand er på 87 millioner og det blir stadig flere.

Med tanke på verdens humanitære katastrofer og flyktningkrisen er tiden inne for å tenke annerledes om norsk bistandsarbeid.

Dagens bistandsarbeid er uforutsigbart, og korttenkt. Om vi skal utvikle verden og mestre flyktningkrisen er det på tide med en ny og mer forutsigbar håndtering av flyktningkrisen.

Hør våre kommentatorer snakke om Senterpartiet, DDE-Bjarnes Nav-kritikk og mykporno på kino

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

foto
Ny Signert-skribent: Leon Bafondoko er skribent og blogger for FN-sambandets ungdomspanel. Nå skriver han også fast Adresseavisens Signert-spalte.