Mange tror at når vi skal fortelle om noe stort, flott og ekstra stas, må vi bruke engelske navn. Det er jålete og stakkarslig.

Med jevne mellomrom har jeg mast om at vi må ta bedre vare på det norske språket. Når skobutikker kaller seg «shoe gallery», regnklær blir «rains» og gensere «knit», er det verken flott eller fint, men dumt. Stupid, actually!

Mange har vært enig, men kampen har føltes ensom. Etter at et av de viktigste målene for norsk kulturpolitikk i mange år var å styrke det norske språket, går utviklingen nå i motsatt retning. We are moving in the wrong direction.

Ikke en gang offentlige institusjoner er opptatt av å ta vare på språket vårt. Senter for bygdeforskning tok nylig navnet Ruralis. NTNU, Sintef og Marintek planlegger et Ocean Space Center. NTNU etablerer Centres of Excellence, og gründermiljøene er mest opptatt av hubs, clusters og Girl Geek Dinners når de møtes på Work-Work og Digs. Adresseavisen hadde en spalte som het Det skjer. Nå har denne tjenesten navnet trd.events. Lista er uendelig lang. It’s endless.

Politikerne har vært helt tause. Mange av dem snakker høyt om norske verdier, men de bryr seg ikke om at det bitte lille norske språket, som antakelig er den eneste norske verdien vi er alene om her i landet, blir svekket. Jeg har ikke fått med meg at noen av de største partienes kulturpolitiske talspersoner har tatt opp temaet. Noen av dem er mer opptatt av brunost og kvikklunsj. Brown cheese and quick lunch.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Noen synes det er råstilig å bruke engelske navn og i tillegg blande små og store bokstaver

Nå rett før Xmas kom det likevel et lysstreif. Det skjedde, of all places, i fylkestinget. Venstre-representanten Tove Eivindsen foreslo at transporttilbudene i nye Trøndelag må få enklere, norske navn. På vegne av Venstre, Høyre og Frp gikk hun inn for at det som nå kalles intercity, får navnet region. At metrobuss blir bybuss og at taxi blir drosje. An awesome proposal!

Eivindsen er selvfølgelig klar over at «intercity» og «metrobuss» er innarbeidede begreper, navnet på såkalt konsepter som er grundig utredet. Men vi trenger ikke ty til utenlandsk av den grunn. We should always use Norwegian when we can, English only when we must.

LES OGSÅ: «Falske nyheter» er årets nyord

Trøndersk transport bør selvfølgelig ha norske navn. Det merkelige er at «intercity» og «metro» i det hele tatt har oppstått som fylkeskommunale begrep. «Intercity» er jåleri, om det er aldri så etablert. «Metro» er en forkortelse for «metropol». En metropol er ifølge Store norske leksikon en hovedstad eller en storby. Wikipedia sier at en metropol er en by med over en halv million mennesker, i hovedsak en by med mer enn én million innbyggere. Metropolis, by the way, is Superman’s hometown.

For min egen del tenker jeg på Paris når jeg hører ordet «metro», ikke på bussen til Heimdal. Men det var vel slik at enkelte fylkespolitikere tenkte at når vi ikke lenger kan si at bussen skal være super, må vi finne på noe som er nesten like fint. «Metro» høres jo flott ut. Impressive.

LES OGSÅ: Superbussen ble omdøpt til metrobuss sist sommer

Er selvtilliten på vegne av det norske språket virkelig så lav at vi ikke tør kalle bussen bybuss? Bergenserne, som ellers anses som atskillig større i kjeften enn trønderne, nøyer seg med bybane. They could have called it city rail.

MDG, Rødt og Pensjonistpartiet stemte for forslaget, men fylkespolitikerne i de andre partiene holdt fast ved jåleriet. De tror intercity er finere enn region og sa nei til Eivindsens forslag. Venstresida og Sp, distriktenes talerør i norsk politikk, prefer English. Jordbrukspolitikk blir snart agricultural policy.

De som er opptatt av at norske verdier er truet, bør se seg rundt en gang til. Språket blir gjennomhullet av engelske ord. Angloamerikansk kultur har preget norsk hverdag i mange tiår. Tippoldeforeldrene våre dyrket Hollywood-stjerner allerede på 1920-tallet. Senere fikk vi Marshall-hjelp, rock and roll og popmusikk, dongeribukser, skinnjakker og t-skjorter. Amerikansk, alt sammen. Now it seems we also give up on our language.

foto
Forvirring: Å skille norsk og engelsk blir vanskeligere og vanskeligere. Foto: Berit Keilen, NTB Scanpix, NTB scanpix