Vi har opplevd flere tiår med økende boligpriser. Kombinasjonen av lav arbeidsledighet, lave renter og høy gjennomsnittlig lønnsvekst er sjelden, og har bidratt til at de fleste har en romslig økonomi. Samtidig har de siste tiårene vært med på å forsterke forskjeller. Forskjellen mellom de som eier bolig, og de som leier. Forskjeller mellom de som har tatt del i lønnsveksten, og de som ikke har jobb og forskjeller mellom de unge som har et nettverk og en familie som hjelper dem med etablering i boligmarkedet og de som ikke har det.

Mennesker venner seg fort til å ha det godt. En kombinasjon av romslig hverdagsøkonomi for gjennomsnittshusholdningen, lite bekymringer for fremtiden og lett tilgang på lån har gjort at det har blitt stadig mer vanlig å låne. Ikke bare lån til kjøp av boliger og biler, men også i hverdagen til mange har det blitt mer vanlig å utsette betaling, handle med kredittkort og låne til forbruk. Vi begrenser ikke hva vi kjøper oss ut fra hvor mye penger vi har spart, men kan bruke kreditt til å utsette prioritering og sparing. Endringen er villet fra banker og næringslivet. Butikker som tilbyr utsatt betaling selger mye mer enn de som kun tilbyr kontant betaling, og banker tjener på å tilby seg å være mellommenn mellom varene folk vil kjøpe, og kundenes fremtidige evne til å betale.

Jo større avstand som skapes mellom gleden av et kjøp, og ubehaget ved å måtte betale for varen, desto mer vil vi kjøpe. Mange av oss har også utsatt ubehaget når regningene for utsatte kjøp og kredittkort kommer med å samle gjelden i boliglånet og låne mer. Slik har forbruksvekst ledet til høy gjeldsvekst til glede for alle oss som lever av at du låner og ikke minst til glede for alle som vil selge deg mer varer for mer enn du tjener.

I et samfunn hvor de fleste kjøper mer, dyrere og oftere så blir det vanskeligere å leve nøysomt. Alt vi gjør og føler vi trenger, måles mot det vi ser andre har rundt oss. Lånefinansiert forbruk har bidratt til å forsterke forskjeller. De med høyest inntekt og mest verdifull bolig har blitt reddet av lønns- og boligprisvekst. For de som ikke har eid egen bolig, og som har hatt lavere lønnsvekst eller har møtt andre utfordringer i livet, har derimot lett kunne bygge seg opp en uhåndterlig gjeld. Det er lett å være modig og trygg når du møter hverdagen med et sikkerhetsnett av stabil inntekt, mulighet til å låne på bolig eller foreldre som kan støtte deg. På samme måte skal det små uforutsette hendelser til for å skape ubalanse for de som må møte livet uten denne tryggheten.

OLAVSFEST: Adressa-samtalen 29. juli: Privatøkonom Endre Jo Reite og Arman Vestad, tidligere gjeldsoffer og økonomirådgiver: Nå blir det tøffere tider. Se hele programmet her.

Forskjellene har økt, og nå har også alt fra drivstoff til mat blitt dyrere. I mange deler av landet har også strømprisene satt rekorder. På toppen av dette møter vi nå renteøkninger. Renteøkninger som de heldige mange har rom for å tåle, men som de uheldige få rett og slett ikke klarer å håndtere. Norges Bank ønsker å bremse økonomien med renteøkninger, men de store forskjellene mellom husholdningenes økonomi vil gjøre at det som skal til for å bremse gjennomsnittshusholdningenes forbruk er langt mer enn mange tåler. Forskjellen på de som kjenner mest på smerten fra gjeldsrenter, og gjennomsnittshusholdningen kan heller ikke tilskrives uansvarlighet. De aller fleste har i større eller mindre grad gått i den samme fellen med lånefinansiert forbruk. En felle som er konstruert for å fange forbrukere og bidra til økt salg. Ikke alle har blitt løftet ut av den med lønns- eller boligprisvekst.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.