Hun var 16 år. Drømmer, håp og engasjement rundt å skape en rettferdig verden. I løpet av 92 minutter skjønte hun hvor skjørt livet hennes var, og at valget om å fortsette å stå opp for det hun trodde på hadde en pris hun kanskje alltid måtte bære med seg.

Hun mistet ikke bare mye av seg selv, men hun mistet også mange av sine bestevenner.

Ungdommer mistet livet sitt fordi de sto opp for sine verdier og meninger på sommerleir. 69 mista livet på grunn av hat, 517 må leve videre med minnene. Men hatet stoppet ikke der. Nå, sju år senere, er det på tide å ta et oppgjør med hatet som er rundt oss.

Ungdommer som var på Utøya opplever i dag hatretorikk og i de verste tilfellene også drapstrusler. Kommentarer som «tror det hadde vært bedre om du hadde blitt på Utøya og ikke overlevd» og «Hvis du kommer tilbake til Utøya, håper jeg noen gjør ferdig jobben hans» er hverdagskost. Hva sier dette om samfunnet vi lever i? 22. juli var ikke et tilfeldig angrep, det var et angrep på verdier, meninger og nestekjærlighet. Det var et angrep gjort av et hat mot det som er annerledes enn oss selv. Jeg kjenner jeg blir skremt av at man ikke lærer, av at mannen i gata ikke tenker over hvordan hat spres blant hver og en av oss. Vi kan se tydelig hat mot blant andre flyktninger, utlendinger og andre minoriteter. Kommentarfeltene på Facebook er fulle av mennesker som sitter bak tastaturet og sprer hat. Dette er en bevegelse vi bør være redde for.

Les også: Den hatefulle netthumoren

Det var disse ungdommene som måtte ta boten for å ønske en verden der alle er like mye verdt, og se hvordan vi lever i deres fotspor, hvordan ønsker vi å jobbe for å skape den verden de mistet livet for? Vi er så redd for det som er annerledes enn oss selv at vi glemmer at folk er folk og akkurat det er grunnelementet i menneskeverd. I dagens samfunn godtar vi å snakke ned om andre.

Det var akkurat det disse ungdommene mistet livet for.

Politiske ledere og tonen i offentlig debatt gjør det mer legitimt å bruke hatretorikk. Så lenge man kan begrunne hatretorikken i realistiske årsaker. Hvor vanlig er det ikke å si for eksempel «flyktninger – vi kan jo ikke slippe inn alle, det er like greit at de er der de kommer fra». Man rettferdiggjør rangering av mennesker og tenker det er greit. Man setter en prislapp på menneskeverd. Hva koster det da å stå opp for det man mener?

De som betaler prisen hver eneste dag er de som opplever hatretorikken, som får høre at folk håper de dør om de vender tilbake til Utøya, og som på tross av dette reiser tilbake, vel vitende om at de risikerer livet for det de tror på. Fordi de ønsker en verden med likeverd, uten hat.

Opptatt av debatt? Les også: Det kan da ikke være nødvendig å kjøre vannskuteren rett utenfor Munkholmen på en av de fineste dagene

Denne kunnskapen er viktig. Det er viktig med kunnskap om hvordan samfunnet vårt har blitt slik det er i dag, og at denne kunnskapen skal bringes videre. Her spiller skolen en stor rolle i formidling av historie og verdier, og hvordan de neste generasjonene tar valg, og hvilket samfunn de skaper.

Jeg vil ikke at kusinen min på seks år ikke skal vite hva 22. juli er om fem år. I det siste har debatten rast om 22. juli skal inn i den nye læreplanen eller ikke. Ved å sette det inn i læreplanen skaper forpliktelse hos lærerne, og forhindrer at temaet blir tabubelagt. Det er viktig at undervisningen i dette temaet ikke preges av variasjoner ifra skole til skole, men heller preges av respekt for dem som mistet livet sitt i kampen for det de trodde på, og undervisning som preges av kunnskap.

Det er et tema som fort kan være vanskelig for lærere å snakke og undervise om. Derfor er det viktig at vi ikke skaper barrierer. Det er et tema som må snakkes om, og som aldri bør usynliggjøres.

Mer debatt: Gir legestudent aleneansvar for 70 gamle og syke - sier nei til tilbud om å leie sykepleiere

Fordi hat er som en blomst som vokser hvis du gir det næring, men det er også som ugress som må tas med rota. I dag ser vi at hat er noe som vokser i samfunnet.

Dette handler om hver og en av oss. Hver og en av oss kan velge og stå imot hat. Du kan være klassekameraten som sier imot når noen sier «jævla homo», du kan være mennesket som sier imot hat i kommentarfeltet på Facebook og ikke minst så kan du være den personen som står opp for mannen i gata som opplever hat. Fordi dette gjelder alle av oss. Folk er folk og alle er like mye verdt. Dette må vi ikke miste, vi kan skape en annen retning, en annen bevegelse.

Vi må tilbake til «når en kan vise så mye hat, tenk på hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen»

Hør våre kommentatorer og gjest Per Olav Hopsø snakke om nytt Trøndelag, nytt Arbeiderparti og sommerferie

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Hør vår debatt-podkast: - Man må kunne tåle karikaturer av profeten