Debatten om bemanningskrisen i kommunens helsetjeneste har hatt stort fokus de siste ukene, og Adresseavisen har også belyst problemene på lederplass. Det finnes ikke nok folk til å løse oppgavene, og både ansatte og ledere strekker seg langt i å ofre både fritid og arbeidshelse for å dekke over hull i turnuser. Det er ikke bare folk det er mangel på i Trondheim, men også politisk vilje til å ta tak i problemene. Det beviste formannskapsmøtet 21. juni, da formannskapet tok bemanningssituasjonen gjennom sommeren til orientering, uten å sette inn et eneste tiltak.
Helsevesenet trenger handling nå
Som hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Trondheim kommune er jeg godt kjent med at det mange plasser er få eller ingen søkere på sykepleierstillingene som lyses ut. Kombinert med en turnover på over 25 prosent blant kommunens sykepleiere er dette mildt sagt kritisk.
Lønn er selvsagt et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse, men la oss snakke litt om arbeidsvilkår. Trondheim kommune har lang tradisjon for å ha stramme budsjetter innen helse og velferd. Helsesektoren får stadig tilført nye oppgaver i form av flere pasienter med komplekse behov, samt politiske bestillinger som det ikke følger penger med. Når oppgavemengden økes, uten at budsjettene gjør det samme, går det ut over ansattes arbeidsvilkår.
Ja, selvsagt skal vi ha mer lønn enn frontfagene!
Som turnusarbeider i Trondheim kommune er det helt vanlig at lengden på arbeidsdagen din blir diskutert og vurdert årlig. Der de fleste andre arbeider ukas timer fordelt på fem dager, er det ikke uvanlig at turnusansatte har arbeidsdager ned mot seks timer med flere oppmøtedager gjennom året. Dette er ting som står til diskusjon i forkant av hver eneste turnusprosess.
Pauseavvikling er også et omdiskutert tema i denne sektoren. Til tross for at Arbeidsmiljøloven slår fast at pausen skal regnes som en del av arbeidstiden dersom man ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, er dette en diskusjon om budsjett ved flere enheter. Mange ansatte rapporterer at de ikke har mulighet til å avvikle pause grunnet lav bemanning, men det finnes ikke rom i budsjettet til å gi betalt pause.
Gjennom mange år har vi tillitsvalgte brukt mye tid på å overbevise kommunens administrasjon og politikere om at arbeidssko er en nødvendig del av uniformen. I år fikk vi endelig gjennomslag for dette synet, og hjemmetjenestene er nå i gang med en trinnvis innføring av skotøy. De betales fra enhetenes altfor trange budsjetter. I andre sektorer i kommunen har dette vært en selvfølge i mange år, i tillegg til regnklær, capser, luer, hansker og ullundertøy. Dette er utstyr som ansatte i hjemmetjenesten kan se langt etter, til tross for at vinteren er like kald uavhengig av hvilken sektor du er ansatt i.
Politikerne bør ha en stor klump i magen
Heltid bør være en selvfølge i en sektor som skriker etter folk. Ved byens helse og velferdssentre er nesten halvparten deltidsansatte. Det er ikke uvanlig å komme over stillingsbrøker på 18,6 prosnt eller 98,7 prosent. Det er smålig arbeidsgiverpolitikk.
Den største utfordringa er en altfor lav bemanning som går på bekostning av en forsvarlig tjeneste. Ansatte som går hjem fra jobb med vondt i magen grunnet krysspresset de daglig står i. Mange kan kjenne seg igjen i å ha en hektisk arbeidshverdag og det kan til og med være positivt. Men når prioriteringene er av typen om man skal hjelpe noen på do, bistå kollegaen som har ringt etter hjelp, dele ut nødvendige medisiner eller gi kveldsmat blir det en belastning. Det er denne typen belastning som fører til høyt sykefravær og turnover.
La meg understreke at dette ikke handler om at lederne i denne sektoren er kjipere enn andre ledere. Vi har mange dyktige helseledere i Trondheim kommune som har omsorg for både ansatte og pasienter. Problemet er at budsjettene de har fått tildelt ikke rekker til oppgavene som skal løses.
Flere av disse lederne var selv ute i Adresseavisen 24. juni og advarte mot konsekvensene av denne underbudsjetteringen, som det politiske flertallet i byen er ansvarlig for. Dersom vi skal greie å løse bemanningskrisen vi står i nå, må budsjettene gjøre det mulig å ta vare på de ansatte vi allerede har. Det er et politisk ansvar som bør komme til syne gjennom neste års kommunebudsjett.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe