Trondheim trenger flere boliger, og kommunen godtar boligbygging i øst og vest. Har politikerne glemt at byen må fortettes?

Tanken slo meg da bygningsrådet tirsdag sa ja til å bygge nesten 1600 boliger: I enkelte tilfeller virker det altfor enkelt å være lokalpolitiker. Sitter du for eksempel i bygningsrådet, befinner du deg ofte i en situasjon der valget er tilsynelatende lett:

Du får en mengde saksdokumenter opp på skjermen. De viser at der, for eksempel på Ranheim, er det plass til å bygge. Et solid eiendomsselskap har planene klare, og rådmannen foreslår at politikerne sier vær så god, bygg i vei.

Selvfølgelig sier du ja. Hvorfor skulle du si nei? Du vet at byen får rundt 3000 flere innbyggere hvert år og at det trengs nye boliger. Valget er enkelt.

Antakelig oppstår det flere slike situasjoner i løpet av et år, og til slutt, i desember, oppdager du kanskje at har du sagt ja litt for ofte. Sannelig ble det godkjent mye bygging utenfor bykjernen i år, ja. Vel, vel, vi får stramme inn neste år, tenker du og tar juleferie med god samvittighet.

Jeg tenkte på politikerne som sier ja også da jeg gikk rundt på Ranheim for noen dager siden. De som lurer på hvordan Trondheim utvikler seg, kan ta en tur dit. Det er der utviklingen skjer. Mens politikerne i flere år har mast om hvor viktig det er å fortette byen, at folk skal bo sentralt og ha kort vei til jobben, har de godtatt tusenvis av nye boliger langt unna sentrum – særlig i Ranheimsfjæra.

Svært mye er bygget allerede, området er ikke til å kjenne igjen. Og det skal komme mye mer: Det kommer boliger til 2700 personer på Øvre Rotvoll, det skal bygges til over 4000 på Overvik. Hvis man også regner med utbyggingsmulighetene på Dragvoll, kan det bli 35 000 flere innbyggere i disse områdene fram til 2050. Det er halvparten av den befolkningsveksten kommunen regner med i den perioden.

Ranheim flyter utover et stort område og mangler et tydelig sentrum, men de nye boligområdene er fristende. Ved Grilstadfjæra flytter folk nå inn i rekkehus og eneboliger der de kan sitte på terrassen og dyppe stortåa i sjøen de få dagene i året vannet er varmt nok til at det frister.

Bygningsrådet holdt seg for en gangs skyld unna Ranheim da de denne uka ga tillatelse til nesten 1600 nye boliger. 700 av dem skal bygges på Lilleby. Det er helt i tråd med den byutviklingen politikerne sier at de ønsker. Lilleby ligger sentralt, og området som smelteverket tidligere la beslag på, ser ut til å være godt planlagt.

Lilleby Eiendom vil blant annet bygge høyhus på 12 og 16 etasjer i området. Det kan bli i høyeste laget, men Trondheim har en overdreven høydeskrekk, og høye bygninger kan fungere bedre i omgivelsene enn de som er halvhøye og brede.

Mens Lilleby er et godt eksempel på sentrumsnær boligbygging, er det verre med de 640 boligene kommunene sier ja til på Heimdal, på området som heter Kattemskogen. 640 boliger kan bety 1500 innbyggere. Slik klattes byen utover. Men det er klart det er enklest for en lokalpolitiker å si ja. Byen trenger flere boliger, og her er Block Watne klar til å sette spaden i jorda.

Arkitekt Ole Wiig fikk applaus av mange politikere da han for ett og et halvt år siden lanserte det ambisiøse slagordet «Trondheim 50-50». Han foreslo at Trondheim skal tilrettelegge for at 50 000 flere innbyggere skal bo i de mest sentrale delene av byen i 2050.

Han så for seg 24 000 innbyggere på Nyhavna, 10 000 på Brattøra og 9000 flere i Midtbyen og fikk god respons. I praksis opptrer likevel kommunen på en annen måte. De godkjenner byggeprosjekter som gir plass til byens nye innbyggere langt unna sentrum.

Vel, vel, gjort er gjort, tenker kanskje politikerne som har godtatt planene. Vi får stramme inn neste år. Imens fortsetter byen å flyte utover, stikk i strid med både fornuft og vedtatt politikk.

- Denne kritikken er urettferdig, vil både politikere og kommunale byplanleggere innvende. Den innvendingen vil veie tungt i det øyeblikk de forteller hvilke konkrete planer som finnes for en betydelig befolkningsvekst i det mest sentrale Trondheim.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Det gjør vondt når Trondheim vokser

foto
2000: Slik så Grilstadfjæra ut i 2000. Nå er det meste bebygd. Foto: Morten Antonsen