Vi kan ikke lenger akseptere at mobbetallene ikke går ned.

Kampen mot mobbing vært høyt oppe på politikernes dagsorden i mange år. Like lenge har mobbetallene ligget på det samme høye nivået. I Elevundersøkelsen oppgir 6,6 prosent at de bli mobbet jevnlig. Bak statistikken skjuler det seg altså 50 000 barn som får ødelagt eller kraftig forringet de beste årene av livet sitt. Det er et omfang vi som samfunn ikke kan akseptere.

Etter Djupedal-utvalget ble det vedtatt en ny «mobbelov». Den innebar blant annet at skolene har fått en skjerpet aktivitetsplikt. Elevene har også fått bedre mulighet til å ta saken sin videre til en ny klageordning hos fylkesmannen. Skolene kan få dagbøter hvis de bryter fristen. Dette førte til en eksplosjon av klager. I løpet av det første året ble det meldt inn 1402 saker. Ett år etter at loven ble skjerpet, viser tallene at elevene får medhold i et stort flertall av sakene som er klaget inn. Fylkesmennene fant at skolen ikke har gjort nok i fire av fem tilfeller. Det viser hvor viktig loven har vært, men også den kan bli bedre.

En gjennomgang som Barneombudet har gjort, viser at det er store regionale forskjeller både i behandlingstid, krav som stilles til skolene og i hvor mye oppfølging skolene får. Det betyr i praksis at bostedsadresse avgjør hvor god oppfølging et barn får hvis det blir mobbet. Det er helt uholdbart. Regjeringen må snarest sørge for en langt mer enhetlig praksis. Dersom fylkesmennene ikke klarer dette, må det vurderes å overføre oppgaven til et nasjonalt klageorgan.

Selv om endringene i loven har gjort det enklere å reagere på mobbing, er det aller viktigste å styrke den forebyggende innsatsen. Det mangler både kunnskap, vilje og ressurser til å ta mobbeproblemet tilstrekkelig på alvor. Fortsatt opplever elever at mobbing blir bagatellisert eller bortforklart. Ofte er mobbeproblematikk kompleks og vanskelig å få øye på. Et godt spørsmål er om skolene er riktig organisert for de sosiale utfordringene vi ser i dag.

Vi må likevel ikke glemme det ansvaret alle har som foreldre, kolleger og medmennesker. Mobbing handler til syvende og sist om holdninger. Vi kan ikke forvente at unger behandler hverandre pent dersom ikke voksne går foran som et godt eksempel.