At det er «på fylla» man skal bli kjent, sårer meg, skriver Wivi Amundsen i dette debattinnlegget.

Fadderuken - en perfekt anledning for å få studenter til å føle seg ensomme. Ja, nå greier jeg ikke å holde munn lenger. Det blir sagt i media at fadderukene er en fin anledning for å få med ensomme studenter i fellesskapet. Spesielt har dette vært tatt opp etter at det kom frem at hver tredje student føler seg ensom. Kyss meg bak! Fadderukene kan tvert imot føre til det motsatte. Man kan bli enda mer alene. Fadderuken er som russetiden, bare på to uker. To uker med alkohol, fest, fylla og noen «normale» sosialiserende aktiviteter.

To uker som egentlig skal samle studentene på en hyggelig måte, men som for noen kan føles ut som et mareritt. Et mareritt man ikke våkner opp fra før etter to uker.

Det er trist å se at måten studentene skal bli kjent på, innebærer å feste mest mulig og å vinne den ene spritflasken slik at man har nok utover kvelden. «Å vinne spritflasken» er et eksempel på en «sosial» aktivitet en faddergruppe gjør for å bli kjent. Her står også alkoholen står i fokus.

For all del, sikkert noen som trives med det, men dessverre er det nok kanskje en andel som ser dette på som en frykt. Hvorfor er det slik at man ikke kan drikke med måte? Hvor blir det av snakket om at det ikke er greit at alkoholen skal være løsningen for at folk skal bli kjent?

LES KOMMENTAREN: Fem grunner til at studietiden blir den beste tiden i livet

Dette er min andre gang som fadderbarn. At det er «på fylla» man skal bli kjent, sårer meg.  Hva med å «jekke» litt ned med alle vorsene og festene til langt på natt, kanskje hadde da fadderukene gjort færre studenter ensomme.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter