Jeg er oppvokst i Trondheim. Tradisjonelt sett en rød by der Arbeiderpartiet har stått knallsterkt i en årrekke. Familien dannet et bilde av Ap som et inkluderende parti som ønsker å ivareta alle samfunnets grupper. Alle skal med. Trodde jeg. Nå er det «vanlige folk» det skal satses på. De andre er det ikke så farlig med.
Det må ryddes opp i ruspolitikken
Nylig satte Abid Raja legalisering av cannabis på den politiske dagsordenen og sa det er lov å være uenig, men at han håper på en saklig debatt. Det tok ikke lang tid før uenighetene kom, men sakligheten uteble. Rune Olsø fra Ap var rask ute på Twitter med å melde at vanlige folk er mot narkotika og at narkotika ikke skal gis til barn. Andre argumenter uteble, til tross for stort engasjement.
Statlig regulering av rusmidler som cannabis har ikke som mål å gjøre rus lettere tilgjengelig. Regulering er å ta kontroll over et fritt, svart marked der hvem som helst, uansett alder, kan kjøpe hva som helst. Ulovlige rusmidler er bare en snap unna for ungdommen. Vi har vinmonopolet av en grunn. Nemlig at det fungerer. Dessuten viser forskning fra land som har regulert cannabis, at bruk blant unge går ned.
Olsøs svar på slike argumenter er at han i likhet med «vanlige folk» mener at narkotika ikke skal være lov i Norge. Hvem er disse vanlige folkene han uttaler seg på vegne av? Og kanskje mer interessant; hvem er de «uvanlige» folkene som Ap ikke ønsker å representere med sin politikk? Hvem er nordmennene som Ap vil avskrive kun fordi de i deres øyne er «uvanlige»?
Vil tjuvstarte på rusreform i Trondheim
Mellom linjene leser man at personer med et annet syn på ruspolitikk enn Ap er uvanlige folk man ikke skal høre på. De «vanlige» har det moralske overtaket, og da er all annen argumentasjon overflødig. Om man legger meningsmålinger med rundt 20 prosent oppslutning til grunn kan man se at den store majoriteten i den norske befolkningen ikke relaterer til Ap`s politikk lenger.
Retorikk om vanlige og uvanlige folk polariserer samfunnet. Dette har vi sett lenge nå, kanskje mest tydelig i USA. Folk er lei av dette. Hva nå, Ap? Nylig ble det vedtatt lokal rusreform i Trondheim kommune. En viktig sosialpolitisk reform, med et hav av forskning som underbygger behovet og legitimerer gjennomføringen. Ap på sin side stemte imot, til tross for noen få modige utbrytere.
At Ap velger konservatisme fremfor å legge forskning til grunn, er i utgangspunktet ikke noen overraskelse. Likevel mener jeg partiet hadde vært godt tjent med å sette kunnskap i førersetet over moralisme og følelser. Kjerkol var konkret da hun i Stortinget avviste bruk av ruskontrakter, da dette ikke er kunnskapsbasert og gjør mer skade enn nytte.
En farlig stempling av meninger
Om Kjerkol og resten av Ap kunne brukt samme tankegang i andre politiske spørsmål fremfor å mase om hva «vanlige» folk bør mene, hadde nok mange funnet de mer troverdige og relaterbare. Ap bør også være et parti for de uvanlige. De som bryter med normer, tar utradisjonelle valg og ikke er låst til imaginær idyll fra 60-tallet. Folk som tenker «sjæl». Det er ikke mangel på kunnskap og forskning som gjør at Ap motarbeider rusreformen. Det er er bare en motvilje til å tro på den.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe