Noen snakker om grønt skifte. Andre bare gjør det. La oss snakke om dem som skifter fra svart til grønt.

foto
LYSPUNKT: Mer effektive solceller gjør at solenergi kan utnyttes selv i Norge. Matvaregrossisten Asko har installert solcelleanlegg ved flere av sine lagre, blant annet i Trondheim. Elektriker Anita Gjersvold trekker kabler til solcellene. Næringslivet viser vei i det grønne skiftet. Foto: Jens Petter Søraa

Det er alltid noen som våger mer enn oss andre, som går foran og viser vei. Noen av lyspunktene som skinner mest i det grønne skiftet, finner vi i næringslivet:

Matvaregrossisten Asko er en del av Norgesgruppen, som er den største av matvarekjedene. Bedriften har montert solcelleanlegg på flere av sine lagerbygg. Elektrisiteten skal blant annet brukes til å produsere hydrogen som skal bli drivstoff i Askos varebiler. Å gjøre transportsektoren fossilfri, er komplisert, men nødvendig for å kunne bli utslippsfri. Bilene som Asko ønsker seg, eksisterer ikke ennå. Slik er det på en rekke områder når det gjelder klima. Behovene inntrer før det finnes marked og teknologi som kan dekke etterspørselen.

Aluminiumsprodusenten Hydro åpner neste år verdens mest miljøvennlige aluminiumsverk på Karmøy. Hvis alle verdens aluminiumsfabrikker kommer dit at de slipper ut like lite CO2 som Hydro på Karmøy, vil det globalt gi en reduksjon som tilsvarer Norges samlede utslipp i dag.

LES OGSÅ: Slik skal prosessindustrien bli utslippsfri

LES OGSÅ: Hydros anlegg på Karmøy vil koste 4,3 milliarder kroner

Trebedriften Splitkon åpner neste år en ny fabrikk for massivtre og limtre i Modum i Buskerud. Fabrikken skal produsere konstruksjonsmateriale til byggeindustrien. I dag brukes nesten bare betong og stål i større bygg. Begge deler gir utslipp av CO2 og legger beslag på knappe ressurser. Massivtre er et klima- og miljøvennlig byggemateriale fordi det binder CO2 og fordi det er rik tilgang på råstoffet, som er grantrær og litt furu. Treindustrien er i ferd med å innta rollen som en del av klimaløsningen, men ennå er det få store bygg som reises med trekonstruksjoner.

Finnfjord smelteverk i Troms driver verdens mest energieffektive produksjon av ferrosilisium. Men det er ikke alt. Produksjonsprosessen i smelteverket skaper også fjernvarme, mat til lakseyngel og alger som binder CO2. Noen av de innovative sideeffektene av metallproduksjonen i Finnfjord er resultat av at produksjonsarbeidere ved verket har bidratt med kunnskap og erfaring. I 2012 investerte smelteverket over 800 millioner kroner i et energigjenvinningsanlegg.

Teknologibedriften Quantafuel i Oslo har utviklet en metode for å omdanne plastavfall til syntetisk diesel. Til nå har dette krevd få, store anlegg og milliardinvesteringer. Quantafuels metode skal kunne brukes på mange mindre steder, for eksempel på søppelfyllinger. Om lag 12 prosent av verdens oljeproduksjon brukes til plast, og andelen er ventet å øke. I dag blir bare en liten del av plastavfallet resirkulert. Selskapet, som sikter mot børsnotering, har et testanlegg i Mexico, og planlegger å etablere produksjon i Norge.

Biogassfabrikken Biokraft på Skogn er under bygging og skal etter planen starte produksjon neste år. Produksjonen vil erstatte 25 millioner liter diesel i transportsektoren. Biogassen fra Skogn skal komme fra to kilder: Avfall fra oppdrettsnæringen og avløpsvann fra Norske Skogs papirfabrikk som ligger ved siden av biogassfabrikken.

LES OGSÅ: Sllik blir Nordens største anlegg for biogass

LES OGSÅ: Vil gjøre noe som fremstår som nærmest umulig

Dette er seks litt tilfeldige eksempler. Mange flere bedrifter kunne vært løftet frem for å vise at det skjer mye i næringslivet med klima som forstavelse. I alle bransjer er det eiere som ser muligheter til å tjene penger på det grønne skiftet, der nye produkter og produksjonsmåter skal frikobles fra karbonkretsløpet. Andre bedrifter har som ambisjon å kutte utgifter, særlig til energi. Bedrifter tjener penger og sparer penger, mens verden spares for utslipp. Det er ekte vinn-vinn.

Det er også en tredje grunn for næringslivet til å gå fra svart til grønn. Når det på stadig flere områder stilles krav om klimavennlige løsninger, er det en økonomisk risiko å bli værende i fossilverden. Virksomheter som ikke omstiller seg, risikerer rett og slett å bli utkonkurrert. På kort sikt lønner det seg å holde på det de har, men etter hvert blir det stadig mer risikabelt å tviholde på gamle metoder og produkter.

Omtrent slik Norge tviholder på olje som i fremtiden kan bli like etterspurt som FM-radioer og dype tv-apparat.