Alle unntatt LO omfavner ideen om 50 000 flere boliger i sentrum. Men politikerne kan ha undergravd planen allerede.
Trondheims-politikerne jublet i julen. Arkitekt Ole Wiigs tanker om 50 000 flere innbyggere i sentrale bydeler innen 2050, som ble presentert i Adresseavisen på selveste julaften, ble applaudert av alle bortsett fra LO og andre som mener byen fortsatt trenger industri i havneområdene.
I begeistringsrusen glemte de å tenke på at beslutninger som deres egne partier har stått bak, gjør planen vanskelig å gjennomføre. Kommunen har lagt til rette for utstrakt boligbygging langt fra sentrum de neste årene.
Etter hissig debatt ble jordbruksarealer på Øvre Rotvoll, Charlottenlund Østre og flere steder åpnet for boligbygging i 2013. Kommunens egne prognoser viser dessuten at det vil komme en rekke nye boliger i områder som Nidarvoll, Nardo og Utleira, Brundalen, Byåsen, Sjetne, Tonstad og Rosten.
Der er det bare å stikke spaden i jorda. Private utbyggere vet godt at byens befolkning vil vokse med 3000 i året en god stund til. De er klare til å håve inn gevinsten av arealene som politikerne har rullet ut for dem.
Kommunalråd Geirmund Lykke (KrF) var en av få som holdt seg edru da politikerne lot seg beruse av Wiig.
- Visjonene hans er på kort sikt ødelagt av kommunens arealplan, sa Lykke og viste til alle de usentrale arealene som allerede ligger klare. Han mener bystyret har abdisert som byplanleggere og at det politiske flertallet har gitt etter for private grunneiere som vil ha rask fortjeneste.
Hvis vi ser lenger tilbake i tid, har politikerne enda mer å svare for. I mange tiår har de latt Trondheims befolkning ese utover et stadig større område. Som vaffelrøre med slapp konsistens har befolkningen fjernet seg fra sentrum, vestover og sørover til Byåsen og Heimdalsområdet, nordover og østover til Charlottenlund, Ranheim og enda lenger.
Rundt 40 000 av byens innbyggere bor i dag i de sørlige bydelene på begge sider av E6. Over 30 000 bor på Byåsen. De fleste av dem har altfor lang vei til jobben, og byen har fått problemer med dyr veibygging, endeløse køer og utslipp.
Det er selvfølgelig politikernes skyld at det ble slik. Det ser ut til at de har tenkt at folk må få bo der de vil. Det er god plass på Tiller, Saupstad og Flatåsen. Fortsatt regner kommunen regner med at det blir bygget over 150 nye boliger bare i Kattem skolekrets de neste fem årene.
Mangelen på langsiktig byplanlegging har muligens sammenheng med gammel norsk mentalitet om at vi skal bo som konger på hver vår haug. Mens folk i Sør-Europa søkte sammen i tette landsbyer med åkerlapper rundt, har nordmennene foretrukket å bo med god avstand til hverandre.
Nå kan vi ikke lenger bo langt unna hverandre i byen. «Fortetting» har vært et honnørord også blant trondheimspolitikerne de siste årene, uten at det kanskje har gitt seg tilstrekkelige utslag i praktisk politikk.
Men alt håp er ikke ute. Ole Wiigs visjoner kan gi beslutningstakerne et puff i riktig retning, og hvis byen fortsetter å vokse så mye som den har gjort de siste årene, kan det bli behov for begge deler; både nye boliger på Charlottenlund Østre og på Nyhavna og Brattøra.