Norske universiteter og høgskoler er gratis. Politikken er at alle skal få mulighet for utdanning uavhengig av foreldrenes økonomi. Dessverre er det i svært mange fag for få studieplasser i forhold til antall søkere og den eneste metoden for utvelgelse av studenter som slipper til, er karaktersnittet fra videregående skole.
Det finnes en god del skoleflinke ungdommer i alderen 16-19 år som jobber godt på videregående og greier å få gode karakterer i de fleste fag. Imidlertid er dette en alder hvor hjernen er under utvikling og mange sliter med manglende dømmekraft, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker med mer. Et system som ikke anerkjenner at tenåringshjernen er under utvikling og at nivået av modenhet er svært forskjellig, diskriminerer ungdommer som ikke som ikke har ressurssterke foreldre. Hvis du ikke tidsnok skjønte hva som skulle til for å få 5-6 i alle fag, hjelper det ikke hva slags gode egenskaper du ellers har.
Har du ikke råd til å pusse på karakterene ved hjelp av private spesialskoler laget for formålet, kan du glemme å komme inn på de studiene du ønsker deg. Selvfølgelig vil vi gjerne at de som skal bli leger er smarte og oppegående mennesker, men å ha over 6 i snitt er nok neppe nødvendig for å bli en god lege. Om legen min hadde hatt 4 i gym og 3 i historie hadde ikke plaget meg. Derimot er det viktig at hen er god til å lytte, og å forstå ikke bare hva jeg sier, men også hvordan jeg har det. Denne egenskapen måles ikke med den nåværende metoden for å velge studenter til medisinstudiet.
Konsekvensene av karakterkonkurransen
Det samme problemet gjelder juss, arkitektur, flere typer ingeniørstudier osv. Systemet hindrer unge i å få studere det de brenner for, på et grunnlag som på ingen måte sorterer om du er kvalifisert for den jobben studiet leder til.
Problemet starter allerede på ungdomsskolen. Enkelte steder må du ha skyhøyt snitt fra grunnskolen for å komme inn på for eksempel elektrikerlinja på videregående. Men kanskje ungdommen ville bli elektriker fordi hen er flink med hendene, men dårlig i geografi?
«Men så kan de studere noe de faktisk har godt nok snitt til å komme inn på, da», tenker du kanskje. Sorry, har du håndlag med dyr og vil bli veterinær, nytter det ikke å studere økonomi eller jazzmusikk.
Metoden med poenggrenser slik det er nå, gavner aller mest de private skolene som har gjort et levebrød av alle de som må ta opp fag for å skape seg den fremtiden de ønsker.
Systemet er overmodent for utskiftning. Lurer på om noen tør å ta tak i det?
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe