Hvem kan straffes for besittelse av brukerdoser med narkotika, og hvilke metoder kan politiet benytte seg av i bekjempelsen av narkotikarelatert kriminalitet?
Solberg-regjeringens forslag om å avkriminalisere mindre doser narkotika til eget bruk ble nedstemt i Stortinget i fjor. I ettertid har Høyesterett imidlertid fastslått at besittelse av mindre mengder narkotika til rusavhengiges eget bruk ikke lenger skal straffes.
I vår nektet Høyesterett i tillegg å fremme påtalemyndighetens anke over at en mann som ikke er rusavhengig, slapp fengsel. Borgarting lagmannsrett fastslo at mannen ikke var rusavhengig, men vektla at han var i en vanskelig livssituasjon. Dommen viser til at det er vanskelig å skille mellom ulike brukergrupper.
Høyre inviterer regjeringen til forhandlinger som kan avklare den politiske forvirringen som har oppstått. Arbeiderpartiet oppfatter invitasjonen som en omkamp. Partiet vil i stedet vente på regjeringens egen reform, som skal legges fram neste år.
Høyre har rett i at det er store uklarheter rundt dagens rettstilstand. Hvis det er helsevesenet som skal avgjøre hvem som er rusavhengige og ikke, innebærer det i praksis at domstolen flyttes inn på legekontoret, slik Høyres helsepolitiske talsperson Sandra Bruflot ganske riktig advarte mot i NRKs Politisk kvarter på mandag.
Det er skuffende at Ap både tviholder på et strafferettslig skille mellom tungt rusavhengige og andre rusbrukere og at partiet stiller seg avvisende til å søke politiske kompromisser som raskt kan rydde opp uklarhetene som har oppstått rundt ruspolitikken.
Samtidig vil Frp og KrF gi politiet flere verktøy i kampen mot narkotika. Partiene har rett i at ransaking og kroppsvisitering kan gjøre politiets arbeid mer effektivt. Men når besittelse av mindre mengder narkotika i praksis ikke straffeforfølges, kan heller ikke inngripende tvangsmidler rettferdiggjøres.
Også Frp og KrF må forstå at politiet ikke kan gis ubegrensede virkemidler i jakten etter kriminelle.