Utskriving av psykisk syke pasienter bør avgjøres av fagfolk og ikke kommuneøkonomi.
Antall mennesker som dømmes til tvungent psykisk helsevern på ubestemt tid har økt kraftig de siste åra. Terskelen for å dømme folk til tvungent psykisk helsevern er senket etter en lovendring i 2020. Samtidig krangler kommuner og sykehus om hvem som skal ta ansvaret og regningen for disse menneskene, når de kan skrives ut fra sykehus. Ingen er tjent at de blir en kasteball mellom kommuner og institusjoner.
Psykiater og leder av Den rettsmedisinske kommisjon, Karl Heinrik Melle advarer i Aftenposten om konsekvensene av den praksis som Helsedirektoratet åpner for i et brev til Oslo kommune. Et av utgangspunktene for striden er en trønder som ble dømt til tvungent psykisk helsevern for drap i 2008. Ved utskriving til lavere behandlingsnivå utenfor institusjon med døgnopphold, har flere kommuner nektet å betale for tilrettelegging for slike dømte. Dermed blir de en kasteball mellom kommuner og institusjoner.
Når sårt tiltrengte plasser i sikkerhetspsykiatrien beslaglegges av pasienter som kunne fått tilbud på et lettere nivå, viser det konsekvensene av krisen i psykiatrien. Flere pasienter og høyere kostnader, samtidig som antall sengeplasser er kraftig redusert de siste tiåra, gir en situasjon som gir sterk grunn til bekymring.
Det er ikke rart at kommuner er bekymret for økonomiske utgifter ved bosetting av personer dømt til tvungent vern når de etter hvert utskrives til lettere vern uten døgnplass på institusjon. Når samfunnets behov for vern i økende grad kobles med kommunenes ansvar og utgifter, blir det fort de psykisk syke og deres omgivelser det går mest utover.
Hensynet til samfunnets vern mot dømte til tvungent psykisk helsevern må veie tungt. Men Helsedirektoratets åpning for at det i kommuner uten tilbud og kompetanse for å imøtekomme pasientens behov må vurderes om det er forsvarlig å skrive pasienter ut, illustrerer krisen i norsk psykiatri. Å holde psykisk syke som kanskje ikke trenger det lenger enn nødvendig på institusjon, samtidig som det er mangel på sengeplasser i psykiatrien, er en svært dårlig måte å møte et voksende problem på.