I en rekke av våre naboland diskuteres nå spørsmålet om det skal etableres asylmottak i Rwanda som alternativ til i egne land. Dette fortjener seriøs drøftelse. Spørsmålet er hvilke problemer et slikt tiltak løser.

Det overrasker ikke at Adresseavisens Fatima Almanea avviser forslaget og karakteriserer det som inhumant. Hun fokuserer kun på påståtte negative sider ved behandlingen av «flyktninger», og hvilket stort ansvar som påligger Norge og andre vestlige land. Det må den tidligere Ap-politikeren Almanea gjerne gjøre, men hele fremstillingen har en sterk slagside.

Bakgrunnen for at asylmottak i Rwanda nå seriøst diskuteres, er at asylinstituttet i Europa ikke fungerer. Kontinentet er konfrontert med store migrasjonsstrømmer. Asylinstituttet har spilt fallitt blant annet på grunn av det omfattende misbruket av asylretten. I tillegg preger den omfattende migrasjonen de europeiske samfunnene helt grunnleggende. De demografiske endringene i verden er så utstrakte at de europeiske samfunns fungering utfordres av dem.

En side ved migrasjonsproblemene er økonomiske: Det er særs kostbart å få inn migranter som ikke har forutsetningene for å fungere i en høyteknologisk, utdanningskrevende økonomi. Vi vet at et meget høyt antall fremmedkulturelle migranter forblir store utgiftsposter på livstid.

En annen side er hvordan fremmedkulturelle migranter transformerer samfunnets sosiale og kulturelle karakter. Et land er ikke bare et territorium, det består av et folk. Etter mitt syn er nye fremmede grupper som ankommer selvhevdende. De vil at samfunnet skal tilpasses deres krav – ikke motsatt. Dermed øker potensialet for konflikter mellom grupper sterkt.

Disse forholdene er Almanea helt blind for. Hun forsøker utelukkende å tegne et bilde av inhuman behandling av asylsøkere i Europa, hvor disse personene merkelig nok likevel ivrer sterkt for å komme.

Nå er det en gang slik at mange land rundt om i verden har sine problemer. Almanea tar for gitt at det er Norges plikt å ta denne byrden på sine skuldre. Hvorfor akkurat det skulle ønskes velkommen i Norge, får ikke leseren noe svar på.

Norske politikere burde, slik jeg ser det, sette det norske folket først. Som land er vi avhengig av å sikre oss virkemidler for å løse problemene som er i horisonten. Og her er etablering av asylmottak i tredjeland som Rwanda et slikt redskap. Tanker om utsikter til opphold og generøse tilskudd for alle som ankommer Europa, vil raskt blekne for de som forstår at det heller blir snarlig flytur til et afrikansk land.

Likevel er problemet mer grunnleggende enn det som asyl i tredjeland kan rette opp i: Et omfattende misbruk av asylretten har gitt den nåværende ordningen dødsstøtet. Derfor bør dette maskespillet med økonomiske migranter som later som om de er politisk forfulgte, stoppes og erstattes av bedre, mer sannferdige ordninger.

Alle land bør først sørge for seg selv og ivareta eget folk. Det er ikke vår funksjon å kontinuerlig utføre alle slags gode gjerninger i fjerne himmelstrøk. Norge har nok av hverdagslige oppgaver som skal løses. Derfor bør vi frisinnet lære av de politiske diskusjonene som pågår i våre europeiske naboland. Disse kan hjelpe oss med å finne gode løsninger på de problemene som vi også helt sikkert vil bli konfrontert med i framtiden.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe