Over 20.000 bygg – hvert eneste år- jevnes med jorden i Norge, har vi råd til å sløse slik med bygg? Vi snakker om klima, om behovet for sirkulærøkonomi, gjenbruk, ombruk og transformasjon. De aller, aller fleste bygninger har kvaliteter det er verdt å ta vare på, både av hensyn til klima, men også på grunn av de rent bygningstekniske verdiene som det er verdifullt å ta vare på. Byggene gjenspeiler historien vår- også den nære, bygg fra forskjellige tidsepoker gir en viktig verdi til miljøet.
Se Adressa-samtalen 3. august:- Jeg synes det er flaut når jeg leser om slike hyttefelt. Gjester: Dag O. Hessen, Åslaug Haga og Dagmar Hagen.
Det er ikke kun et spørsmål om å bevare bygg, men bygninger må være i bruk, de må gjøres relevant for vår tid, kun på den måten vil vi kunne bevare byggene for fremtiden. «Det sku bo folk i husan» synger Kari Bremnes: «- folk treng hus og hus treng folk». Folk er glad i bygg, i egen bys historie, sitt sted- folkeaksjoner har reddet hus, andre har gått tapt. Y blokka et eksempel på det det siste, – jugendgårdene i Trondheim på det første. Grensen i Trondheim er også truet, men ser ut til å bli reddet i denne omgangen i hvert fall.
Må det bygges så stygt?
I Namsos har kommunestyret vedtatt å rive det 60 år gamle Samfunnshuset som er ansett som en arkitektonisk og kulturhistorisk perle av Riksantikvaren. Det er heldigvis sterke krefter som jobber for bevaring av huset. Bygg fra etterkrigs årene står i stor fare for å rives, og jo det finnes de som mener et bygg har nådd sin maksimale alder etter 60 år, – ja noen mener også etter kun 40 år! Ofte er dette meget solide plasstøpte betongbygg.
Er vi flinke nok til å se verdien i hus, ser muligheten for å bygge om, rehabilitere, transformere, – se gjenbruksverdien? Svaret er allerede gitt i overskriften.
Vi svikter bydelene
Fakta er at bygg- og anleggssektoren står for rundt 40 prosent av det globale energiforbruket, byggevarer utgjør 80 prosent av utslippene. Utslipp fra materialgjenvinning, produksjon av bygningsmaterialer, transport og bygging av nye bygg, representerer store belastninger på miljøet, belastninger som eksisterende bygninger allerede har unnagjort. De består nettopp av materialer som allerede er forbruket- hugget-produsert.
En Sintef-rapport fra 2020 «Grønt er ikke bare en farge – bærekraftige bygg eksisterer allerede» – viser ved beregninger av klimagassutslipp at rehabilitering av bygg er bedre enn nybygg. Ut fra et livsløpsperspektiv vil det som oftest være klima – og miljøvennlig å ta vare på, bruke og videreutvikle eksisterende bygningsmasse fremfor å rive og bygg.
Grønn byggallianse har konkludert med blant annet: «Hvis man trekker inn utslipp til produksjon og transport av materialer i klimagassregnskapet, er det kun rehabiliteringsprosjektene som kan bli nullutslippsbygg. Materialer til et nybygg representerer større utslipp enn man normalt klarer å kompensere gjennom å bygge energieffektivt og produsere energi på tomten. Valg av klimaeffektive materialer som massiv tre og lavkarbonbetong vil redusere netto klimagassutslipp, men det er likevel meget vanskelig å oppnå netto nullutslippsbygg for nybygg.»
Vi bør ha dette i bakhodet når vi vil rive bygninger og erstatte dem med nye energieffektive hus med begrunnelse å redusere klimagassutslippene våre.
Den nevnte Sintef rapporten konkluderer blant annet med at kombinasjonen av miljøvennlige materialvalg, gjennomføring av energieffektiviserings tiltak og bruk av fornybare energi er de viktigste utslippsreduserende tiltakene som bør vurderes under rehabilitering av eksisterende bygninger.
Grønt er mer enn en farge.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.