Den mye omtalte voldtektssaken i Hemsedal har vakt et voldsomt engasjement. Mange opplever at retten sviktet da tre menn ble frikjent for gjengvoldtekt av en 18 år gammel jente. Sympatien for og støtten til kvinnen som har stått frem med sin historie, er enorm. I hele landet demonstrerte mange for økt rettssikkerhet for kvinner. Det er veldig sunt at folk reagerer når de opplever urettferdighet, ikke minst innenfor et så skambelagt område. Altfor mange kvinner har opplevd å ikke bli trodd og at de skyldige har gått fri i voldtektssaker. Det handler både om rettssikkerhet og holdninger, som vi kontinuerlig må jobbe for å endre. Derfor er det svært verdifullt når høyrepolitiker Guro Angell Gimse oppfordrer foreldre til å snakke med ungdommene sine om sex og samtykke. – Særlig vi gutteforeldre har et ansvar, sier Angell Gimse, som har arbeidet med vold og overgrep i både politiet og Konfliktrådet.
Men de sterke tendensene til lynsjestemning og gapestokkmentalitet som vi har sett i sosiale medier de siste dagene, er det liten grunn til å være stolt av. Sosiale medier og blogger har flommet over med navn og bilder av de tre frikjente mennene. Det er ikke bare i de mørkeste krokene på nettet at dette har florert. Svært mange har delt slike innlegg på Facebook, som er blitt den nye allmenningen. Holdningen ser ut til å være at når retten ikke dømmer dem, så skal vi dømme dem. Det er det samme som å ta loven i egne hender. Dette er et syn på straff som vi forbinder med land vi ikke på noen måte vil sammenligne oss med. Det er lenge siden vi avviklet gapestokken i Norge. Derfor må vi også tenke gjennom hvordan vi bruker nettet. Vi er på en farlig vei dersom vi lar Facebook bli en digital gapestokk.
For det er ikke bare de frikjente mennene som har fått gjennomgå i sosiale medier. Også lekdommerne som frikjente mennene, har fått sitt. «Du er en grusom person», «Håper du blir utsatt for voldtekt» og «Hvordan kan du vise deg offentlig», er eksempler på meldinger de mottar. Navn på meddommere er offentlige og slik må det også være. Det er noe helt annet å spre informasjon på nettet med den hensikt å oppfordre til hets. Domstoladministrasjonen mener at dette kan true rettssikkerheten. Selv om meddommer-ordningen er omdiskutert og er under endring, så utfører meddommere et viktig samfunnsoppdrag.
I en kronikk i Adresseavisen skrev venstrepolitiker og kommunikasjonsdirektør i Domstoladministrasjonen, Erling Moe, at «prinsipper kan ikke være situasjonsbestemte. Da er de ikke lenger prinsipper.» Rettssikkerhet er en verdi vi må hegne om. Også i en sak som så sterkt utfordrer vår rettferdighetssans.