Et apropos til filmen «Kongens nei» og Nygaardsvold-regjeringen som satt i London under krigen. Om Johan Nygaardsvold var unnvikende og feig? Lite handlekraftig? Han var ikke verre handlekraftig enn at han fikk utstedt, og gjennomført bigamiloven, «Lex Nygaardsvold». Hva denne loven gikk ut på? Den mest fortiede loven i norsk rettshistorie, en lov som er fullstendig fraværende i jus-utdanninga i Norge?

Denne kongelige forordningen og provisoriske anordninger om forandring av Ekteskapsloven 15. april 1942 ga adgang til skilsmisse «når en av ektefellene søker om det og det på grunn av krigstilstand eller andre særlige forhold ikke er mulig å få forbindelse med den annen ektefelle». Da kan skilsmisse innvilges. Det dreide seg om norske soldater som satt i England, USA, Canada, – hvor de nå enn satt. Med en engstelig, ventende hustru der hjemme. Unger. Norske soldater, ektemenn, familiefedre som altså kunne skille seg etter å ha møtt en Janet, Ellen, Rita og ville gå inn i et nytt ekteskap. Lovlig. Uten å bli bigamist. DET hjalp London-regjeringen Nygaardsvold dem med.

LES OGSÅ anmeldelsen: Kongen redder Norges ære

Les også: Statsminister Johan Nygaardsvolds regjering kommer ikke heldig ut i storfilmen «Kongens nei»

Fikk hustruene der hjemme beskjed om det? Det fantes jo både post fram og tilbake via Røde Kors, kurerpost. Men, sitat; «Meddelelse om skilsmissen til en fraskilt ektefelle i det okkuperte Norge ble ikke sendt etter Departementets foranstaltning.» Slå den.

Etter krigen så kom det kanskje et skriv i postkassa eller en offentlig person på døra til henne der hjemme, som sa at «De er skilt, kvinne.»

Kvinner i 1945 var ikke, var ikke like høyrøstede som totusenogseksten-kvinner, nå hadde de forhåpentlig sagt; hva faen, hva dreier dette seg om, vis meg jusen bak dette. 1945-kvinnene satt igjen med: 1) nygift mann der ute. 2) ingen enkepensjon, han var jo ikke død. 3) intet barnebidrag 4) ikke noe erstatning fra den norske regjeringa 5) ingen soldatgrav å gå til.

De satt igjen med skammen. Ødelagte liv. Fortielse, over hele fjøla. Mange, mange år seinere sto bl.a. Rolv Wesenlund fram på TV-en og fortalte om sin far som aldri kom tilbake til Norge, han hadde gifta seg på nytt under krigen og var bosatt i Australia.

Og informantene mine, da jeg skreiv romanen «Lex Love» – deres historie, deres liv etter denne «Lex Nygaardsvold-loven», den var ikke verdig en norsk regjering. De er døde nå, men ungene deres lever.

Ragnhild Varmbo, stortingsrepresentant fra Høyre, hun reiste saken etter krigen. Hun fikk tverrpolitisk enighet med seg. Unntatt svaret fra Nygaardsvold da. Han insinuere temmelig grovt at hun reiste saken fordi det var stortingsvalg måneden etter.

Og at partiet hennes var lens på virkelige programsaker foran valget. Men der hadde han forregna sitt publikum. Ikke minst biskop Berggrav som sa at denne loven, anordningen, måtte være den groveste krenkelse av ekteskapet man hadde opplevd i lovs form.

Så undertegnede har ikke større sansen for Nygaardsvold, Hommelvik-ikon eller ikke.