Jeg er spesialist i generell kirurgi og karkirurgi ved St. Olavs hospital. Fra 2020 til juni 2022 var jeg ansatt i 20 prosent stilling som fagekspert for karkirurgi i Helseplattformen. Som mange klinikere trodde jeg at vi kunne lage et godt verktøy som forbedret samhandlingen i helsevesenet. Det ble mange timer ekstraarbeid per uke, da den dagen som var satt av ikke var nok for arbeidet med tilpasningen av de kliniske systemene som skulle utvikles. Mange klinikere gjorde det samme, slik at det var en formidabel dugnadsinnsats. Likevel gikk tilpasningen svært sakte, og prosessen var tungvint og vanskelig, mest fordi vi aldri kunne få se hvordan det ferdige produktet ville se ut. Når det til slutt kunne tas i bruk, så var det uferdig, og langt mindre brukervennlig en jeg kunne ha forestilt meg.
Det er mange flere museklikk for å få gjort nødvendig dokumentasjon enn det er i dag, og systemet er generelt mer tidkrevende og mye mindre brukervennlig enn dagens løsning. På grunn av dette og på grunn av erfaringen hvor tungvint det er med nødvendige endringer og tilpasninger har jeg mistet troen på at Helseplattformen er en god løsning for helsevesenet i Midt- Norge. Det har vært alvorlige feil som angår medikamentdoseringer, arbeidsflyten med henvisninger og inntak av pasienter. Disse kritiske feilene er på en egen liste og skal løses innen slutten av august. Om det lykkes etter planen, når mye annet ikke gikk som planlagt, vil vise seg.
Konsulentkontrakten som sprakk
Selv om de kritiske feilene skulle rettes har jeg en stor bekymring. Journalsystemet har blitt omtalt i flere artikler i Adressa tidligere i sommer. Jeg kjenner meg ikke igjen i disse, og kan ikke bekrefte at det skal ta over tjue klikk for å forordne en Paracet. Men jeg vil heller ikke gå god for at det er helt uproblematisk å ta løsningen i bruk som det står i tilsvaret. Sannheten ligger trolig et sted i midten. På legevakten er bemanningen doblet på ettermiddagen for å kunne ta unna pasientene, og en har gått over fra akkord til timebetaling. Det viser at systemet medfører et betydelig effektivitetstap. Den kan minke noe når folk blir mer vant, men effektiviteten vil reduseres som ved andre steder i Norden som har innført Epic (systemet). Et svært lavt anslag for varig tap av effektivitet ligger mellom 5 og 15 prosent.
Effektivitetstapet er grunnlag for min bekymring. Store deler av sommeren har det vært gul beredskap på sykehuset. Det mangler folk og intensivsenger, operasjoner strykes og ventelistene øker. Skuta bærer bare så vidt. Hva som skjer når bæreevnen reduseres med 10 prosent er enkel matematikk. Per i dag er det problemer å få tak i fagfolk. Flere spesialiteter sliter med rekruttering og en rekke stillinger er ubesatt, slik at det ikke er mulig til å øke bemanningen for å kompensere redusert effektivitet. Derfor er det stor fare for at innføring av Helseplattformen fører til at mange pasienter i regionen ikke vil få den helsehjelpen de har krav på.
Skredderens nye klær
Innlegget kan oppfattes som illojalt, men det er flere lag i lojaliteten, og øverst er den til pasienten og til helsevesenet. Jeg har arbeidet i Helse Midt-Norge siden 1994 og setter stor pris på det kliniske samarbeidet. Det er svært givende å være del av et lag som ofte gir helsehjelp av ypperste kvalitet. Når jeg ser at dette systemet er i fare, så plikter jeg å si fra. Jeg har gjort det for snart to måneder siden til linjeledelsen ved St. Olavs hospital og i helseplattformen, der jeg forklarte hvorfor jeg ikke kan fortsette som fagekspert. Reaksjonen var en vennlig tilbakemelding om at beskjeden er mottatt. Jeg kjenner flere fageksperter og klinikere, delvis i lederstillinger, som har sendt lignende meldinger, som ikke er endelig besvart.
Det er opplagt at en ikke uten videre ønsker å stoppe et slikt prosjekt. Men jeg forventer at styret har klare kriterier for til klinisk aktivitet, ventelister og fristbrudd etter innføring av helseplattformen, og en plan B dersom driften rett og slett blir uforsvarlig. Jeg håper inderlig at jeg tar feil, men jeg er redd for at jeg ikke gjør det. Uttalelser som at det ikke finnes noe plan B, og at systemet skal innføres koste hva det koste vil er ikke forenlig med forsvarlighetsprinsippet. Dersom årsaken for at en ikke vil ha en plan B er vissheten om at den vil bli brukt – da er det på tide å si stopp.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.